Regjeringen begrenser bankenes mulighet til å gjøre individuelle vurderinger av kunder som ønsker lån. Dette gjøres ved å innføre en midlertidig forskrift om krav til nye lån med pant i bolig.
Forskriften bygger på gjeldende retningslinjer fra Finanstilsynet, men begrenser bankenes adgang til å bruke skjønn fordi reglene må overholdes.
- Forskriften skal bidra til en mer bærekraftig utvikling i boliglånsmarkedet, heter det i en pressemelding fra Finansdepartementet mandag.
Finansminister Siv Jensen (Frp) presenterer den nye strategien etter at Finanstilsynet tidligere i år la frem en rekke forslag til tiltak som kan bremse boliglånsveksten i Norge. Hensikten med reglene er å gjøre bankenes utlånspraksis strengere, men Jensen har valgt en litt mer fleksibel løsning enn den Finanstilsynet foreslo:
Regjeringen åpner for at bankene kan avvike fra forskriftsreglene for ti prosent av utlånsporteføljen for nye utlån.
For denne andelen kan bankene tillate at lånet overstiger 85 prosent av boligens verdi, gjøre unntak fra avdragskravet for boliglån som overstiger 70 prosent av boligens verdi eller vurdere lånetakernes betjeningsevne indivuelt.
- Markert innstramming
Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank ventet at regjeringen ville innføre en fartsgrense som gjør at banken kan gjøre separate vurderinger for sine låntakere.
- Denne andelen på ti prosent vil innebære en markert innstramming fordi langt flere har fått lån utover 85 prosent i dag, sier han til DN.
Andreassen anslår at rundt 25 prosent av kundene har fått dette, mens tallet er enda høyere blant unge boligkjøpere. Der tror han så mange som 35 prosent har fått mer i lån.
- Viktig med rammer
Forskriften trer i kraft 1. juli 2015 og skal gjelde ut 2016 «med mindre evalueringen viser at det fortsatt er behov for den». Den fastsetter videre at bankene skal:
- Beregne kundens evne til å betjene boliglånet ut fra inntekt og alle relevante utgifter, og ta høyde for en renteøkning på 5 prosentpoeng
- Nedbetalingslån med pant i bolig skal ikke overstige 85 prosent av boligens verdi, mens rammekreditter ikke skal overstige 70 prosent av boligens verdi. Disse kravene kan oppfylles med tilleggsikkerhet i form av pant i annen fast eiendom eller selvskyldnerkausjon eller -garanti.
- For boliglån som overstiger 70 prosent av boligens verdi stilles det krav om avdragsbetaling som minst skal være 2,5 prosent av innvilget lån eller det avdragsbetalingen ville vært på et annuitetslån med 30 års nedbetalingstid hvis dette er lavere.
Kvoten på 10 prosent innebærer blant annet at bankene kan fortsette dagens praksis med samfinansiering med startlån, presiserer Finansdepartementet i mandagens pressemelding.
- Det er viktig at vi har rammer for bankenes boliglånspraksis som på en best mulig måte bidrar til en god og stabil utvikling i norsk økonomi, og til at kredittverdige kunder kan få boliglån, sier finansminister Jensen.
- Jeg har tiltro til at norske banker gjør gode kredittvurderinger i de enkelte lånesakene, men for sterk vekst i utlånene kan bidra til økt risiko i norsk økonomi. Vi forskriftsfester derfor klare krav til bankenes boliglånspraksis, samtidig som vi gir bankene fleksibilitet til fortsatt å utøve godt bankhåndverk, sier hun.
Kopierer New Zealand
Det siste året har norske boligpriser steget med 7,5 prosent på landsbasis, viser statistikk fra Eiendom Norge. Norges Bank venter at årsveksten i snitt skal være på 8,4 prosent i andre kvartal.
Unge norske husholdninger er de mest forgjeldede i verden - og dette er den største risikoen i norsk økonomi, skriver utgavesjef Terje Erikstad i Dagens Næringsliv i en kommentar mandag.
- LES MER: Nedsyltet i gjeld
Den metoden som blir valgt at Finansdepartementet i forskriften, er den samme som Finanstilsynets rapport i mars beskrev som en løsning fra New Zealand.
Ordningen i New Zealand ble omtalt slik:
«Høy boligprisvekst, høy gjeldsbelastning i husholdningene og høy gjeldsgrad på nye boliglån var bakgrunnen for at sentralbanken i oktober 2013 innførte et tak på 10 prosent for andelen boliglån som kan ha en LTV (lån sammenlignet med boligens verdi, red anm.) over 80 prosent. Reguleringen er nedfelt i banklovgivningen, og sentralbanken er gitt myndighet til å sette LTV-grenser og "fartsgrenser". Det er fastsatt kriterier for når LTV-begrensningene skal oppheves.Sentralbanken mener at reguleringen har fungert etter hensikten. Den peker blant annet på at andelen lån med høy belåningsgrad (over 80 prosent LTV) har falt fra over 30 prosent før reguleringen ble innført.»
LOGG INN FOR Å LESE:
Kan ikke boligprisene falle?
(De hemmelige) forslagene for å unngå oppheting i boligmarkedet:
Boligkvaler
DNtv: Leilighet uten bad til to millioner
Hjelp oss å gjøre lånemarkedet mer gjennomsiktig - fortell oss om din rente (kun lån med flytende rente):
DN bruker innsendte renterapporter til å utvikle et rentekart som vil gi leserne svar på om deres rente er god. Vi skriver også saker basert på informasjonen:
DN-lesere har spart millioner på å prute
Lojale kunder betaler 10.000 kroner ekstra
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.