Statsviteren Samuel P. Huntington fikk like før sin død et noe uventet oppsving i populariteten mange år etter at han lanserte teorien om «The Clash of Civilizations». Etter at amerikanerne og noen islamistiske rakkergutter begynte å krangle, så man tendenser til at Huntingtons kart plutselig var i nærheten av å stemme med terrenget. Men som alle vet, er jo statsvitenskapelige teorier bare intellektuelt visvas ment for å holde smarte mennesker sysselsatt og masse studenter unna andre enda mer meningsløse studier. Men tross alt: Huntingtons teori om kulturelle og religiøse skillelinjer kan faktisk være operasjonell hvis den brukes analogisk på den automotive verden.
Tar man japanske biler, så har de greid å komme seg sånn omtrent i mål med å lage ordentlige biler ut fra de eneste riktige kriterier (det vil si tyske). Koreanerne er enda raskere til å tilpasse seg, og selv tullebukkene i Frankrike og Italia har etterhvert begynt å lage riktig så bra biler, som til og med tilfører litt følelser i bilkjøringen.
Les test av Citroën DS3: Nesten ikke fransk
Men hva så med USA? Jo, her har vi med rullende katastrofer å gjøre. Det er ikke tilfeldig at amerikanske bilmerker fortsatt ligger på sotteseng. Der alle andre bilproduserende nasjoner mer eller mindre motvillig har prøvd å lage gode biler, har man i USA stått stille siden 1970-tallet og laget biler av elendig kvalitet. Og det er her Mercedes R-klasse kommer inn i bildet.
Verdens største stasjonsvogn, som R-klasse i praksis er, er selvfølgelig bygd i USA. For å unngå fagforeninger har Mercedes valgt å legge en fabrikk i sørstatene, og der finner vi altså et underlig kompromiss mellom europeiske bilverdier og amerikanske tradisjoner som krasjer sammen i det som er blitt R-klasse.
R-klasse har nå kommet med en facelift. Ny grill og nytt frontlys er de mest substansielle endringene. Resten er omtrent på samme nivå som den utgående modellen, som nesten ikke har solgt noe i Europa.
Og årsaken til det er soleklar. Det er bare noen få rednecks i Europa som ønsker seg amerikanske bilverdier.
Les test av E-klasse stasjonsvogn: Ja takk, begge deler
Fra utsiden oser R-klasse av voluminøs gigantomani, noe som slett ikke er feil. Spesielt vakker er den ikke, men den ser iallfall ganske barsk ut. Innvendig er det digre koppholdere og veldig god plass. For å tilfredsstille amerikanske bilkjøpere er da også materialkvaliteten innvendig lagt ned på et heller labert nivå til Mercedes å være. Detaljer som at bryterne på midtkonsollen er av simpel plast og samme type som forrige E-klasse, er unødvendig på en millionbil. Men setene er digre og gir topp komfort, og det gjelder for alle syv setene i giganten.
Store bilder:
R-klasse er ikke en bil man kjøper; R-klasse er noe man kontraherer. Den er så stor, tung og dyr at her bør man tenke seg om et par ganger før man inngår kontrakt. Egenvekten på denne bilen med full tank og litt ekstrautstyr nærmer seg 2,5 tonn. Plasserer man i tillegg syv gjennomsnitts kentucky-fried-chicken-amerikanere inne i bilen, plusser på litt bagasje og en henger på 2,1 tonn, nærmer ekvipasjen seg syv tonn.
Da er det greit å vite at bilen har såpass til motor at den kan håndtere et snes fetladne amerikanere innenbords greit nok. Men motoren imponerer ikke når det kommer til miljø. R-klasse er nemlig i CO2-spørsmålet helt på linje med USA. Ingen av dem ivrer etter at det skal bli noe resultat i Cancún.
Kjøremessig er det helt topp å ferdes med R-klasse på landeveien. Det er en duvende komfort som er behagelig og som kler bilen godt. Dagpendler du for eksempel mellom Karasjok og Kragerø, kan du neppe få en bedre pendlerbil. I byen er dog en bil på over fem meter noe mer utfordrende. R-klasse har med sitt USA-dna både rattgir og fotbrekk, noe som er utilgivelig for en hvilken som helst bil i Europa.
I og med at det er en bil ment for USA, er den selvfølgelig også tilpasset paranoiaen som dominerer dette enkle og engstelige folket. Overalt er det elektriske sikkerhetssystemer som reagerer på alt fra skumle oppbremsinger til blindsonebiler. Og skulle det for eksempel passere en fyr med palestinaskjerf eller andre terrorister som har klikket seg inn på Wikileaks, vil sannsynligvis ryggekameraet og radaren foran sende informasjonen direkte til nærmeste amerikanske ambassade.
R-klasse er ikke blitt en suksess for Mercedes, og det må nok tilskrives de kulturelle problemene bilen bærer med seg. For überreligiøse rednecks er ikke bilen patriotisk nok til å selge stort i USA. For europeere blir det for vulgært, prangende og amerikansk. Den er med andre ord et offer for en krasj mellom bilsivilisasjonene. Og for en ellers bra bil er jo det en trist «End of history».
Les også test av Mercedes CL: Den siste ekte Mercedes
Les flere biltester her. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.