Rundt en halv million bedrifter tilbyr den dårligste tillatte pensjonsordningen i markedet, ifølge forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB.
De som jobber i privat sektor vil komme langt bedre ut av det ved å velge en bedrift med høyere innskuddssatser, påpeker hun.
Fra i år har det blitt åpnet for vesentlig høyere innskudd enn det som har vært tillatt i innskuddsordninger.
- Er du 35 år og tjener 800.000 kroner vil den beste innskuddspensjonen gi deg 3,7 millioner kroner mer på pensjonskontoen din når du fyller 67 år enn den dårligste ordningen i markedet, sier Sandmæl.
En 35-åring får følgende pensjonskapital i dagens kroneverdi:
* Forutsetninger er:
Lønns- og G-vekst: 2,5 % (bransjestandard, ny)
Inflasjon: 2,5 % (bransjestandard, uendret)
Avkastning: 5,72 % for 50 % aksjeandel (bransjestandard, ny)
Hvis man skal simulere 15 års utbetaling (minstetid ved uttak 62) år eller 10 års utbetaling (minstetid ved uttak 67 år), kan man altså dele kapitalen på 15 / 10.
Sandmæl mener det er minst like interessant å se på forholdet mellom de ulike planene.
- Den beste planen gir fire ganger mer pensjon enn den dårligste for vanlig lønn; og for høytlønte mer enn seks ganger mer. Høytlønte kommer jo forholdsvis dårligere ut i folketrygden også slik at de trenger mer for å opprettholde kjøpekraft som pensjonist, sier Sandmæl.
- Har du en dårlig ordning bør du forlange høyere lønn slik at du kan spare selv. Og skal du bytte jobb kan du dra frem pensjon som et forhandlingskort. For går du fra en god til en dårligere pensjonsordning er det et godt argument for å få høyere lønn, mener Sandmæl.
- Kan tape mange verdifulle pensjonskroner
Har du en innskuddsbasert ordning har du ofte selv ansvaret for hvordan pengene forvaltes. Det betyr at du kan velge om du vil ha en høyere eller en lavere aksjeandel på sparingen din.
- Mange endrer ikke investeringsprofilen sin, og det kan man tape mange verdifulle pensjonskroner på. Er det lenge til pensjonsalder bør man skru opp risikoen. Høy aksjeandel gir større forventninger til fremtidig avkastning. Er det kort tid til pensjonsalder bør du endre til en lavere aksjeandel slik at pengene du snart skal bruke ikke svinger så mye i verdi, sier Sandmæl.
- Kan du tillate deg å ta høyere risiko
Det du sitter igjen med som pensjonist avhenger av hva du får fra folketrygden, fra arbeidsgiver og hva du sparer selv.
- Ikke gå inn i pensjonisttilværelsen i blinde, men sjekk ut hvor mye du faktisk vil sitte igjen med. På den måten kan du vurdere om det er nok eller om du må starte å spare selv. Fordelen med å starte sparingen tidlig er at du kan sette av et mindre beløp i måneden. I dag er det pensjonskalkulatorer på nett som fort kan regne ut av hva din pensjonsinntekt vil bli, sier Sandmæl.
- Når pengesekken fra arbeidsgiver er tom, er det kun pensjon fra folketrygden du sitter igjen med. Kanskje er det nok, men kanskje er du fortsatt sprek og vil reise og oppleve ting, sier Sandmæl.
Les også:
Skal bli lettere å få "best mulig" pensjon
Slik påvirker deltidsarbeid din pensjon
Pensjonsselskapene ringes ned av risikovillige og utålmodige nordmenn(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.