Uroen rundt den greske statsgjelden fortsetter å prege finansmarkedene. Tall som den europeiske statistikkorganisasjonen Eurostat la frem torsdag viser at det greske budjsettunderskuddet var på 13,6 prosent av bnp i 2009.

Eurostats prognose overgår dermed greske myndigheters egen prognose på 12,9 prosent. Hellas la frem denne prognosen tidligere i april.

Rapporten har gitt umiddelbare reaksjoner i finansmarkedene. Rentene på greske statsobligasjoner steg etter at tallene ble lagt frem klokken 11. Samtidig snudde de store børsene i Europa kraftig ned og i Aten faller Athens Composite Index 3,7 prosent.

Euroen fortsetter nedturen mot dollar. Euroen faller rundt 0,3 prosent til 1,334 dollar. Euroen faller også mot norske kroner. For øyeblikket koster en euro 7,90 kroner, men den felleseuropeiske valutaen ble handlet lavere tidligere på dagen i dag.

Kan bli større
Og det greske underskuddet kan vise seg å være enda større enn dagens rapport fra Eurostat viser.

Ifølge Bloomberg News sier Eurostat i dag at usikkerhet rundt kvaliteten på de greske tallene gjør at underskuddet kan bli revidert med mellom 0,3 og 0,5 prosentpoeng. Dermed kan den endelige fasiten vise at det greske underskuddet var på mer enn 14 prosent ifjor.

Hestekur
Hellas' statsminister George Papandreou har økt skattene og kuttet ned på utgiftene i et forsøk på å få underskuddet ned til 8,7 prosent i år.

Hestekuren må imidlertid fortsette i flere år fremover. Målet er å komme ned i et underskudd på under tre prosent av bnp innen slutten av 2012, slik eurosonens vekst- og stabilitetspakt krever.

Renteoppgang
Dagens rapport fra Eurostat viser også at den greske statsgjelden var på 115,1 prosent av bnp. Usikkerheten rundt Hellas' gjeldsbetjeningsevne har sendt rentene på greske statspapirer i taket de siste månedene.

I dag øker forskjellen mellom greske og tyske statsrenter ytterligere. I markedet krever investorene nå en premie på 533 bsispunkter for å investere i greske gjeldspapirer fremfor tyske. Det er 100 basispunkter i ett prosentpoeng.

Renten på tiårige greske statsobligasjoner steg til 8,49 prosent etter at rapporten fra Eurostat ble kjent. Dette er det høyeste nivået på greske statsrenter siden 1998.

Den gjennomsnittlige forskjellen mellom de tyske og greske tiåringene har vært på 61 basispunkter de siste ti årene.

Prisen for å forsikre seg mot mislighold av gresk statsgjeld har også steget markert i dag.

En gresk femårig CDS (credit default swap) stiger i dag til 518,5 basispunkter, opp fra 485,7 basispunkter onsdag. Det betyr at man må ut med 5,185 prosent av lånebeløpet for å forsikre seg mot mislighold.

Prisen for å forsikre seg mot mislighold av norsk statsgjeld er på 0,18 prosent av lånebeløpet.

Ny streik
Samtidig som markedet krever kraftigere kostnadskutt fra greske myndigheter, avholder greske offentlige ansatte generalstreik nok en for å protestere mot kuttene. Streiken er den fjerde i år og ifølge fagforeningene skal rundt 500.000 arbeidere være tatt ut i streik, melder Bloomberg News.

Denne uken holder Hellas, EU-kommisjonen og IMF samtaler om detaljene i krisepakken til Hellas. Eurosonens medlemsland er blitt enige om å tilby 30 milliarder euro i kriselån til Hellas. Fra før har Det internasjonale pengefondet IMF gitt landet mulighet til å låne inntil 15 milliarder euro.

Les også: - Hellas trenger kanskje mindre enn ti mrd.

Størst underskudd i Irland
Eurostats rapport viser forøvrig at det var Irland som hadde det største budsjettunderskuddet i EU i 2009. Ifølge rapporten var underskuddet på 14,3 prosent av bnp. Markedet har imidlertid langt større tro på at Irland vil klare de nødvendige innstramningene de kommende årene. Renten på tiårige irske statspapirer ligger i dag på rundt 4,68 prosent.

Ingen av eurosonens medlemsland hadde overskudd på budsjettet i 2009, viser rapporten.

De største underskuddene i 2009
(2008-tall i parantes)

(Kilde: Eurostat)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.