For andre gang på kort tid vil Nærings- og fiskeridepartementet redusere markedsavgiften for laks som oppdretterne betaler til Norges sjømatråd. De rekordhøye lakseprisene har gitt Sjømatrådet rekordhøye inntekter fra oppdretterne, som betaler opp mot 400 millioner kroner i markedsavgift i år. Avgiften er obligatorisk og beregnes med 0,6 prosent av eksportverdien.
– De fantastiske eksportresultatene for sjømatnæringen overgår alle forventninger. Det er veldig gode nyheter for Norge, men gjør at kassen til Sjømatrådet fylles opp litt mer enn det som er nødvendig, sier fiskeriminister Per Sandberg (Frp).
Halv milliard i avgift
Sjømatrådet har som oppgave å koordinere næringens felles markedsføring av norsk laks.
– Avgiften har allerede vært justert for å unngå at inntekter og egenkapital blir unødvendig høye, men denne justeringen blir nå spist opp av den formidable veksten, sier Sandberg, som nå og ber oppdretterne vurdere ytterligere kutt i avgiften.
Styreleder Marianne Elisabeth Johnsen i Norges sjømatråd er ikke overrasket.
– Vi forholder oss til de rammebetingelser som eier til enhver tid setter, sier Johnsen, som ikke vil gi ytterligere kommentarer om saken.
Rekordhøy
Avgiften er omstridt i næringen, og motstanden mot å betale avgiften har økt i takt med oppdretternes og Sjømatrådets inntekter. Den kraftige veksten i eksportverdien av norsk fisk doblet Sjømatrådets inntekter fra 270 millioner kroner i 2009 til 540 millioner kroner i 2015.
Regjeringen kuttet avgiften fra 0,75 til 0,6 prosent 1. januar i år, og det nye forslaget kan føre til en halvering. Selv om avgiften ble redusert har eksportveksten på 25 prosent gjort at betalingen til Sjømatrådet i år blir rekordhøye 570 millioner kroner.
– Med våre vekstambisjoner trenger vi helt klart et sterkt Sjømatråd, men vi må selvsagt tilpasse avgiften til næringens behov. Slik situasjonen er nå går det mer penger inn enn vi forventet, samtidig som sterk etterspørsel og lite laks i markedet gjør det mindre hensiktsmessig med økte markedsinvesteringer her, sier Sandberg.
Klaget til Efta
Verdens største lakseoppdretter Marine Harvest har lenge vært mot avgiften, og klaget den for ESAs kontrollorgan Efta tidligere i år.
– Dette er et steg i riktig retning, men vi mener fremdeles at den lovpålagte avgiften bør fjernes. Vi synes derimot det er veldig positivt at Sandberg fremover vil diskutere både satser, arbeidsoppgaver og fremtidig organisering av Sjømatrådet, skriver selskapets salgs- og markedsdirektør Ola Brattvoll i en epost.
Salmar-sjef Leif Inge Nordhammer støtter også forslaget om å redusere avgiften.
– Eksportavgiften kan med fordel reduseres. Sjømatrådet trenger ikke så mye penger som de får nå med de høye lakseprisene. De bør prioritere ressursene inn mot omdømmebygging av næringen, sier Nordhammer, og mener eksportørene i større grad selv kan markedsføre laksen de selger.
– Det trengs ikke så mye generisk markedsføring av norsk laks når etterspørselen og prisene er så høye, sier Nordhammer.
Ønsker avgift
De mindre oppdretterne er imidlertid negative til forslaget. Alf-Gøran Knutsen i Kvarøy Fiskeoppdrett mener at nettopp de høye lakseprisene gjør det viktig å markedsføre laks, for å motvirke at kundene i stedet velger kylling og andre produkter.
– Jeg blir irritert. Vi har nettopp redusert avgiften, og så klarer Marine Harvest å presse gjennom at saken tas opp på nytt, sier daglig leder Alf-Gøran Knutsen i Kvarøy Fiskeoppdrett.
– Dette er den viktigste tiden å drive markedsføring på. Den jobben Sjømatrådet har gjort gjennom mange år for å bygge merkevaren norsk laks er uvurderlig, mener Knutsen og får støtte fra Fredd Wilsgård, som er daglig leder i Wilsgård Fiskeoppdrett.
– Det er trist vi skal ha denne diskusjonen på nytt. Det er bare tull å diskutere dette flere ganger i året. Vi må klare å være mer langsiktige enn som så, sier Wilsgård.
Hør podkast spesial: Vi gir deg hovedtrekkene, vinnerne og tapere, reaksjoner og stridstemaene i budsjettforhandlingene.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.