Fredag offentliggjøres de såkalte stresstestene av 91 europeiske banker.
Ifølge Financial Times venter analytikere at mellom ti og tyve banker ikke vil bestå testen. Dumpekandidatene er hovedsakelig å finne blant spanske sparebanker (cajas) og de tyske landesbankene.
Se hele listen over banker som er testet nederst i saken.
Det er i utgangspunktet snakk om samme type tester som 19 amerikanske storbanker ble utsatt for ifjor, og som har til hensikt å avsløre hvilke banker som tåler en ny krisesmell - og hvilke som enten vil gå over ende eller trenge mer kapital.
Mens de amerikanske testene bidro til å berolige markedet - og sende bankaksjene til himmels etterpå - er det mange som tviler på at det blir resultatet av de europiske testene.
Klar agenda
Hensikten med testene - og offentliggjøringen av dem - er krystallklar: Å gi investorene troen tilbake på at banknæringen i Europa står på en solid grunnmur som tåler selv et kraftig jordskjelv.
EUs kommisjonær for økonomiske og monetære saker, Olli Rehn, sa det rett ut i en tale til Europaparlamentet:
- Vi må kvitte oss med tvilen om europeiske bankers helsetilstand, derfor er stresstestene så viktige.
Men da må resultatene være troverdige og gjennomsiktige.
Etter å ha foreslått i juni og bare teste en håndfull banker, måtte EU gå med på å utvide listen til 91 banker som representerer 65 prosent av banksektoren i Europa.
Rehn har også forsikret om at det vil være full åpenhet rundt testene - noe som er en soleklar forutsetning for at markedet skal kunne stole på svarene testene gir.
Men full åpenhet har det så visst ikke vært så langt. Og det lille som har lekket har vært mer egnet til å øke skepsisen enn noe annet.
Rosenrødt "krisescenario"
Det vekket skarpe reaksjoner, ja nesten hånlatter, da det ble kjent at i scenarioet der Hellas går på dunken, var det lagt til grunn at kreditorene bare ville tape tre prosent av statsobligasjonenes pålydende verdi.
En slik test ville visst gi omtrent like gode svar som om man krasjtestet en bil i fem kilometer i timen.
Eksperter mente at det ville være mer realistisk å se for seg et tap på opp mot 50 prosent av pålydende i statsobligasjonene.
Siden har EU-landene og de nasjonale tilsynsorganene blitt enige om å behandle statsgjeld fra de ulike landene forskjellig: Mens gresk gjeld får et kutt på 17 prosent, blir den spanske gjelden bare kuttet med fem prosent.
Frykter dekkoperasjon
Mohamed El-Erian, som er toppsjef for investeringsselskapet Pimco, har satt opp følgende fem kriterier som må være oppfylt for at testen skal ha noen verdi.
1. Den må være omfattende nok.
2. Testen må være riktig designet i forhold til hva den vil teste.
3. I forbindelse med offentliggjøringen av resultatene må det gis nok detaljert informasjon, slik at investorer og analytikere har mulighet til å regne seg frem og tilbake i testen.
4. Regjeringer og myndigheter må vite hvordan de vil håndtere testens konklusjoner. Hvordan skal svake banker rekapitaliseres? Og, om nødvendig: Har man en klar plan for fusjoner og avvikling av banker?
5. Testens resultater må vise en tro på at bankene kan håndtere de makroøkonomiske utfordringene som Europa står overfor.
Alle disse fem kriteriene er ikke til stede, derfor er stresstesten dømt til å feile, mener Mohamed El-Erian.
Les også: Island frykter ny gjeldsbombe og Skal tvinges tilbake til «verdens svakeste valuta»