Det norske gründermiljøet applauderer at regjeringen ønsker å satse på innovasjon og nyskapning, men regjeringens gründerplan, «Gode idéer – Fremtidens arbeidsplasser» kritiseres for å være mangelfull.
Hele planen finner du her.
Les mer om hva som rører seg i Gründer-Norge på DNgründer.
400 gründermillioner
Under åpningen av innovasjonskonferansen Oslo Innovation Week i oktober la næringsminister Monica Mæland og finansminister Siv Jensen frem regjeringens plan som skal løfte norske entreprenører og gründerspirer. 400 millioner kroner foreslås satt av til økt satsing på gründertilskudd, men en rekke sentrale bransjeaktører mener det ikke er nok.
Investorer, gründere og organisasjoner knyttet til norske oppstartsbedrifter har først og fremst signalisert ønsker om en radikal endring i skatteordningene for oppstartsbedrifter og investorer i Norge. I regjeringens plan er hverken skattelettelser eller særunntak tatt med.
«Forsvinnende få virkemidler»
– Gründerplanen er trolig en god plan for å få flere gründere i Norge, men den inneholder forsvinnende få virkemidler for å tiltrekke kapital, sier styreleder i Norsk Venturekapitalforening (NVCA), Anders Misund. Han er også partner i oppkjøpsfondet EQT.
Venturekapital, eller risikokapital, er kapitalfinansiering av bedrifter i oppstartsfasen. NVCA, som representerer en rekke fond og selskaper som investerer i oppstartsbedrifter, har lenge foreslått ovenfor regjeringen å innføre skatteincentiver for gründere, uten å vinne frem.
– På det punktet er regjeringens gründerplan svak. Vi savner skatteincentiver til investorer i tidligfase, et virkemiddel som allerede er implementert og velfungerende både i Storbritannia og Sverige, sier Misund.
Han etterlyser en mer omfattende gründersatsing, og kaller summen regjeringen satser på å gjøre Norge mer gründervennlig «symbolsk»
– Sett opp mot behovet for kapital i tidligfase, og oppgavene som ligger foran norsk næringsliv knyttet til omstilling og nyskaping, så er summen symbolsk å regne. Vi oppfordrer Regjeringen til å følge opp gründerplanen med en kapitalplan, hvor også Finansdepartementet kommer på banen, sier han.
– Hva er dere fornøyd med i gründerplanen?
– NVCA er mest fornøyd med de allerede varslede to nye såkornfondene, i tillegg til at Regjeringen går inn for en ytterligere såkornsatsning utover dette. NVCA har vært en svært aktiv pådriver for å få utvidet såkornordningen, som et viktig virkemiddel i å opprettholde et velfungerende økosystem i norsk tidligfase, sier Misund.
Såkorn, eller «seed funding», er en betegnelse på kapital som blir tilført selskaper gjennom investeringer eller tilskudd i en svært tidlig fase. Som flere andre i bransjen støtter han regjeringens økende satsing på gründere og innovasjon på tross av kritikken for manglende tiltak.
– NVCA mener gründerplanen i første rekke er en anerkjennelse av gründerskap og gründernes posisjon i næringslivets økosystem, noe vi synes er bra.
«Bare snakk»
Mange av oppstartsbedriftene som har sprunget frem disse årene er tett knyttet opp mot internett og teknologi. Skattefordeler for gründere er også en viktig kampsak for IKT-næringens interesseorganisasjon, IKT Norge.
– Noe av det viktigste for nyoppstartede bedrifter og gründere er å få gjennomført endringer i opsjonsbeskatningen. Det er en klar mangel i regjeringens plan, sier administrerende direktør i IKT Norge, Heidi Austlid.
I gründerplanen foreslår regjeringen planer om satsing på innovasjon og gründervennlig utdanning. Austlid er klar på at utdanningsreform må til for å dyrke frem flere gründere i Norge, og er ikke fornøyd med regjeringens tiltak.
– Det er bare snakk så langt. IT blir tilbudt som valgfag i kun noen videregående skoler fra neste år. Flere barn må få bruke læringsteknologi, og det gjør vi lite i norsk skole i dag. Det er også alt for lite plasser til IT-utdanning på universitetsnivå, sier hun.
Austlid viser til at det i dag er omtrent 6000 ubesatte stillinger i den norske it-næringen, og at ti prosent av 30.000 søkere til IT-utdanning over hele landet, kommer inn.
Ønsker bedre skattevilkår
Innovasjon Norge har merket gründerveksten i Norge så langt i år; organisasjonen brukte mer penger på tilskudd til oppstartsbedrifter de første seks månedene i 2015 enn i hele 2014. Næringsdepartementet har fylt på pengesekken ut året, og regjeringen har bevilget mer penger til Innovasjon Norge i regjeringens gründerplan. Gründerdirektør Bård Stranheim ser likevel flere mangler i satsingen:
– Mange i det norske gründermiljøet savner er en justering av opsjonsbeskatningen, slik at man slipper å skatte av hypotetiske gevinster, sier han.
Opsjonsbeskatning er en skatt på aksjeopsjoner. I dag er det slik at dersom norske bedrifter tilbyr aksjeopsjoner i selskapet, altså rettigheten til å kjøpe en aksje til en lav pris i fremtiden, må mottagerne av disse skatte av verdien på opsjonene. Denne skatteordningen ønsker Stranheim å fjerne.
– Nyoppstartede bedrifter har som regel ikke råd til å betale høye lønninger, og for at disse bedriftene skal ha råd og mulighet til å tiltrekke seg de beste folkene fra hele verden, ønsker de heller å tilby en andel av bedriftens fremtidige oppside, altså aksjeopsjoner, sier han.
Regjeringen skal gjennom den nye planen «se videre på opsjonsbeskatning».
Stranheim og Innovasjon Norge støtter også å innføre endringer i skatteordninger slik det er gjort i Storbritannia og Sverige. Han ønsker også tiltak for å dreie investeringer bort fra eiendom og inn i nyetablerte bedrifter.
– I tillegg er mange opptatt av å sikre likestilling mellom investeringer i fast eiendom og oppstartsbedrifter, som heller ikke er foreslått i gründerplanen. I Norge i dag får du får en skattemessig fordel av å investere i eiendom kontra selskaper, sier han.
– Hva er dere fornøyd med i gründerplanen?
– Jeg vil trekke frem tre ordninger vi er særdeles fornøyde med: Opprettelsen av en ny støtteordning for bedrifter i en tidlig fase på 100 millioner kroner. Det andre tiltaket er 150 millioner i økt etableringstilskudd til oppstartsbedrifter, og det tredje er 134 millioner kroner som er bevilget til en satsing på utvikling av grønn teknologi.
Savner skattelettelser for engleinvestorer
Konserndirektøren for bedriftsmarkedet i Danske Bank, Bent Eidem, føyer seg i rekken av kritikere til regjeringens manglende endringer i skatteordningene for gründerne. Det er særlig skatteincentiver for engleinvestorene han savner. Engleinvestorer er en betegnelse som brukes for investorer i oppstartsselskaper i en tidlig fase.
– Vi er spesielt skuffet over at det ikke er gjort noe for å skatteincentivere engleinvestorene. I Sverige og England gir de skattefradrag til investorer for å investere i risikable gründerprosjekter i tidlig fase. På den måten blir enda flere prosjekter realisert. Slike virkemidler var savnet i gründerplanen som ble lansert i dag, sier Eidem.
Han mener også gründerplanen gjør det mindre oversiktlig for gründere enn tidligere.
– Til tross for høye ambisjoner om forenkling, kommer det enda flere arenaer og virkemidler i en allerede uoversiktlig verden for mange grundere. Flere av de 400 millionene burde vært konsentrert om færre ordninger som er kjent og virker, sier han.
Avventende fra Mæland
– Vi ser at mange etterlyser skatteendringer, særlig på opsjoner. Dette har regjeringen sagt at vi skal se nærmere på, skriver næringsminister Monica Mæland i en epost til DN.
Og fortsetter:
– Tiltakene i planen inngår i et helhetlig arbeid for å styrke gründerkulturen i Norge. Både regjeringens tidligere budsjetter og arbeidet fremover vil bli preget av dette målet.
Statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i Finansdepartementet fatter også interesse for flere av forslagene – uten å ville komme med noen garantier eller lovnader.
– Vi merker oss forslaget om skatteincentiver i form av fradrag for investeringer i gründerbedrifter. Storbritannia har et system med skatteinsentiver for små og store investorer, hvor man får skattefritak på investering i ny virksomhet. Erfaringene fra Storbritannia gjør at det er naturlig at ordningene tiltrekker seg oppmerksomhet også i Norge, skriver han i en epost.
Og forsetter:
– I gründerplanen melder regjeringen at vi også vil vurdere ulike virkemidler for å styrke incentivene til ansattes medeierskap, deriblant aksjer og opsjoner til ansatte, slik IKT-Norge er inne på.
Lager aksjeanalysens Spotify
I serien «DNs Pitchekonkurranse» får du hver uke presentert de mest spennende bedriftsideen i Norge, på under 90 sekunder.
Måten aksjeinformasjon og aksjeanalyser deles på i dag er gammeldags, dyr og lite oversiktlig, mener gründerne bak Islero. De forsøker å lage aksjeanalysenes svar på Spotify – en nettplatform hvor investorer og småsparere kan abonnere på analyser og aksjetips.
Sjokkerende lave tall: Kvinneandel på 0,99 prosent blant norske teknogründere
Amerikansk investor vil bygge norske arbeidsplasser - men får ikke bli
Gründerblogg: Derfor bør din neste idé IKKE være en app(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.