Skatteetaten og Økokrim røk på et prestisjenederlag denne uken, da de tiltalte i norgeshistoriens største skattesak ble frikjent på alle punkter av Oslo tingrett. Rettssaken, mot riggkonsernet Transocean og tre skatterådgivere, har kostet staten dyrt både i tid og penger. Transocean har vært i skattemyndighetenes søkelys siden 2000, og gjenstand for politietterforskning siden 2005.
Men nederlaget til tross: Skatteetaten varsler at den vil følge opp store multinasjonale selskaper ekstra godt i tiden som kommer. Den frifinnende dommen endrer ikke dette, ifølge skattedirektør Hans Christian Holte.
– Det pågår en stor internasjonal bevegelse med OECD i spissen, for å skjerpe kontrollen med skattlegging av multinasjonale selskaper. Det er en oppfordring jeg helt klart kjenner på. OECD representerer hele 90 prosent av verdensøkonomien, sier Holte.
Symbolsaker
De siste årene har det vært mye oppmerksomhet rundt internasjonale giganter som Starbucks, Google, Amazon og Apple. Selskapene har skyhøye salgsinntekter, men betaler svært lite skatt. De er ikke anklaget for lovbrudd, men kritisert for å utnytte smutthull i lovverket i ulike land.
Noe av det første Holte gjorde da han ble ny skattedirektør ifjor sommer, var å reise på et skattemøte i regi av OECD i Moskva. Skattesjefer fra hele verden møttes. Der fikk Holte en vekker:
– Jeg opplevde at det var en sterk bevisstgjøring på møtet om at dette er vår store felles utfordring fremover. Sakene mot for eksempel Starbucks og Google har nok bidratt. Det har vært viktige symbolsaker, dette er selskaper folk flest er opptatt av, sier Holte.
Det er konkurransesituasjonen skattesjefen er mest bekymret for.
– Det er ikke alt som er ulovlig, men det utfordrer legitimiteten til skattesystemene i de enkelte land. Hvis vi får en praksis som gjør at mange selskaper betaler forsvinnende lite skatt sammenlignet med nasjonale selskaper får vi en urettferdighet i konkurransesituasjonen, sier han.
At kontrollen med de internasjonale gigantene er vanskelig er ingen unnskyldning for å la være, mener Holte.
– Det ville være uholdbart for meg som skattedirektør å si at vi går etter de lavthengende fruktene, at vi tar de som er lettest å ta: de nasjonale. Da ville vi ikke fått fulgt opp de store multinasjonale selskapene på en god måte. Vi kan ikke slippe de vanskelige sakene, selv om de krever ressurser, sier han.
Vil være i front
Skatteetaten har allerede en større satsing på internprising. Rundt 100 personer er satt til å kontrollere at prisen på transaksjoner mellom nærstående selskaper er reell, og ikke satt for å flytte overskudd til skatteparadiser. I 2013 ble 135 selskaper etterberegnet for tilsammen 6,8 milliarder kroner, som etaten mener det skulle vært betalt skatt av.
Ifølge skattedirektøren skal han også styrke Sentralskattekontoret for storbedrifter med 75 personer. Det blir kontor i Moss, Sandvika og Bergen. Hittil har avdelingen kontrollert konserner med salgsinntekter på over ti milliarder kroner. Nå blir grensen senket til tre milliarder.
– Det har vært en fase hvor den internasjonale reguleringen har vært mest opptatt av å unngå dobbeltbeskatning for selskaper, altså skatt i to land når penger flyttes. Nå er det et skifte mot at man legger vel så mye vekt på å unngå dobbelt ikke-beskatning, det vil si at det ikke betales skatt i noen av endene, sier Holte.
– Skal Norge ligge i front på dette området?
– Jeg har i alle fall ambisjoner om å ligge langt fremme. Vi ligger allerede langt fremme, og jeg ønsker at vi skal fortsette med det.
Ikke mål å dømme
Statsadvokat Morten Eriksen i Økokrim, som førte Transocean-saken for retten, mener det er umulig å utføre korrekt ligning av de multinasjonale selskapene hvis ikke verdensmarkedet blir mer transparent. Han gir full støtte til at Norge skal jobbe frem avtaler om utlevering av opplysninger fra skatteparadiser. Eriksen mener summen av sekretessen i lukkede skattepardiser samt selskapers omfattende bruk av advokater med taushetsplikt, er de viktigste hindringene mot mer innsyn i det globale marked.
– Å planlegge en skatteposisjon er greit. Men hvis du planlegger den på en slik måte at du ikke kan fortelle ligningsmyndighetene hva som inngår i planen, er det ikke greit, sier Eriksen, og fortsetter:
– For eksempel har de ti største utvinningsselskapene i verden 6000 datterselskaper, hvorav 2000 er i skatteparadiser – uten at det er lett å se hvorfor de skal ha disse 2000 selskapene, bortsett fra at man ser at transaksjonene går gjennom de skatteparadisbaserte selskapene.
– Er det nye lover, eller etterlevelse av de lovene vi har, som er utfordringen?
– Uten trusel om håndheving av loven faller bunnproppen ut, men det er ikke et mål å få flest mulig dømt. Det er etterlevelsen av lovene som er det viktige. Det er ingen som synes det er greit å anmelde, men det må til som en del av systemet, sier Eriksen.
Han mener at det har vært umulig for Økokrim å få kompetent skattebistand utenfra i Transocean-saken. Det skyldes dels at Transocean og de tiltalte rådgiverne selv brukte et stort antall advokater, men også at hele advokatfirmaer ble inhabile fordi én advokat hadde vært borti saken.
– Til nå er langt over 1000 advokater inhabile til å bistå påtalemyndigheten, fordi to advokater og et selskap er tiltalt. Det er tankevekkende, sier Eriksen.
Han reagerer også på at motparten klandrer Økokrim for at saken har tatt ni år fra Økokrim kom inn i saken.
– Motparten motsatte seg at vi skulle bruke beslaglagte dokumenter i ligningssaken. Det medførte at ligningsmyndighetene først i begynnelsen av 2008 kunne innlede en ordinær prosess for å vurdere endringsspørsmålet. Tiltale ble tatt ut i juni 2011, altså tre år senere. Totaltiden på ni år omfatter flere år med avklaring av innsigelser fra forsvarerne, ventetid for berammelser, domsskriving og annet som ligger utenfor påtalemyndighetens kontroll, og som i hovedsak skyldes rettssikkerhetsgarantier, sier Eriksen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.