Seriegründer Espen Fjogstad er oppgitt. Fra huset sitt i Hafrsfjord utenfor Stavanger investerer han stort i norske gründerprosjekter. Han var med å starte opp teknologiselskapene Telio og Global IP Solutions. Gevinstene bruker til å hjelpe andre gründere og få pengene til å yngle. Nå har han gått gjennom Scheel-utvalgets rapport i detalj for å se om det vil «øke veksten og investeringslysten i Norge» som utvalget lovet.

– Min personlige mening er at det ikke er kutt i selskapsskatten som er viktigst for at nordmenn og utlendinger vil investere i Norge. Hvis det er selskapsskatt som er viktig, hvorfor investerer alle nordmenn og utlendinger i oljesektoren med 78 prosent skatt, spør han.

Hans Henrik Scheel ønsker ikke å kommentere Fjogstads synspunkter.

Mener Scheel gjør det verre

I et innlegg på side 22 i dagens avis, skriver Fjogstad at det ene tiltaket som virkelig hadde hjulpet for å øke investeringslysten i Norge, formuesskatten, er oversett av Scheel-utvalget.

– Det er en særnorsk skatt som diskriminerer norske eiere. Med Scheels forslag vil det bli verre, sier Fjogstad.

Han viser til at han hvert år må ta ut penger fra sitt investeringsselskap for å dekke formuesskatten, penger han ellers hadde investert i norske gründerprosjekter.

– Jeg reagerer også på sammensetningen i Scheel-utvalget. Hvis målet var å skape mer investeringer i Norge, synes jeg det er merkelig å sette opp et utvalg som ikke har noen medlemmer som driver med slike investeringer. Scheel-utvalgets forslag vil tvert imot forsterke diskrimineringen av norske eiere og føre til kapitalflukt, sier Fjogstad.

Høyere selskapsskatt i USA

Scheel-utvalget har foreslått å kutte selskapsskatten fra 27 til 20 prosent da det mener dette er helt avgjørende for hvor investeringer gjøres. Fjogstad viser til at selskapsskatten i USA er 35 prosent, og at det punktet er langt nede på listen en investor ser på når det skal investeres. Langt viktigere er trygghet og kjennskap til et område og en kultur, såkalt «home bias» eller hjemmefavorisering.

– Alt annet likt, så plasserer vi sparepengene og vår kapital i ting som har minst mulig risiko. Altså det vi forstår og det som er nært. Derfor foretrekker nordmenn å investere i Norge, sier Fjogstad.

Scheel-utvalget skriver i sin rapport følgende om to forskningsrapporter:

«Empiriske studier viser imidlertid at Norge er blant landene der investorene har lavest grad av preferanser for å investere i eget land, se Bekaert og Wang (2009) og Vanpée og De Moor (2012).»

Har ikke forstått

Her mener Fjogstad at både forskerne og Scheel bommer.

– Det er på grunn av Oljefondet at vi fremstår som verdens største eksportør av kapital per innbygger. Men det er fordi det er lovfestet at de pengene skal investeres i utlandet. Det har ikke noe med at norske investorer har lite «home bias», sier Fjogstad.

– Det er tallene fra Oljefondet som gjør at Norge fremstår som et land med lav preferansegrad for å investere i eget land. At Scheel som har brukt to år på en offentlig utredning ikke tar høyde for et så elementært faktum, er utrolig og etter min mening faglig lavmål. Det ser ikke ut som de har forstått rapportene de har lest, legger Fjogstad til.

Scheel-utvalget skriver videre: «Andre land med liten grad av hjemmefavorisering («home bias») er Nederland, Sverige, Danmark, Storbritannia og USA.»

Fjogstad viser til at rapporten fra blant annet Baekert og Wang faktisk konkluderer stikk motsatt: USA er et av landene i Vesten med størst «home bias», og det til tross for 35 prosent selskapsskatt.

«Absurd»

Seriegründeren mener Scheel-utvalget har snudd debatten på hodet.

– Er det bare jeg som ser det absurde i å innrette hele skattesystemet i verdens største eksportør av kapital per innbygger for å tiltrekke seg mye dyrere importert utenlandsk kapital? spør Fjogstad.

– Det er etter min mening absurd å optimere skatteregler for å tiltrekke seg penger når vi er verdens største eksportør av nettopp penger. Å selge billig og kjøpe dyrt har aldri vært nøkkelen til suksess. Det gjelder også for kapital, legger han til.

Han viser til at Oljefondet, som nå har passert 6000 milliarder kroner, sender alle pengene utenlands.

– Mitt favoritteksempel på å selge kapital billig, er Oljefondets nest største plassering: japanske statsobligasjoner. Det er verdipapirer som betaler null i rente og hvor Japan har sagt at det skal gjøre alt som står i deres makt for å redusere yenens verdi mot øvrig valuta inklusiv norske kroner. Norske kroner er jo den valutaen vi faktisk skal bruke pengene i for å kunne dekke offentlige avgifter.

– Det er å eksportere kapital billig og kjøpe den dyrt, legger han til.

Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.