Forrige uken kom nyheten om at den norske skiskytteren Ole Einar Bjørndalen venter barn med sin hviterussiske skiskytterkjæreste Darja Domratsjeva. De har 11 OL-gull tilsammen.
Skiskytterdronningen Liv Grethe Skjelbreid har tre døtre med en annen gullgrossist i skiskyting: Raphaël Poirée.
Også skiløperne Grete Ingeborg Nykkelmo og Vegard Ulvang, som begge har flere VM-gull, er foreldre til skitalentet Nora Ulvang (17) som nylig deltok i ungdoms-OL.
Hvor mye bedre utgangspunkt for å lykkes i idrett har barn til toppidrettsforeldre sammenlignet med andre?
Viktige gener
- I forhold til utvikling av kondisjon og utholdenhet, indikerer noen studier at gener er en viktig faktor, sier førsteamanuensis i skiidrett, Thomas Losnegard, ved Seksjon for fysisk prestasjonsevne på Norges Idrettshøyskole (NIH).
Han får støtte fra forsker Anja Bye ved K.G Jebsen Senter for Hjertetrening, NTNU.
- I likhet med andre typer trekk og ferdigheter, kan også anlegg for sport i større eller mindre grad arves fra foreldrene. Når det gjelder egenskaper som er viktig for sportsprestasjoner, slik som kondisjon og treningsrespons, viser forskning at disse er omtrent 50 prosent bestemt av genene, utdyper Bye.
For å få en «geneffekt», må et menneske sannsynligvis ha hundrevis av dem. Få gener har effekt alene, forklarer Bye.
- Per i dag har over 200 gener blir knyttet til ulike idrettsrelaterte egenskaper. Kunnskapen på dette feltet baserer seg imidlertid på studier med relativt få antall deltakere, noe som gjør det vanskelig å trekke bastante konklusjoner, sier Bye.
Kun enkelte genvarianter har effekt alene i form av ekstrem muskelvekst eller høyt hemoglobinnivå. Disse er usedvanlig sjeldne i den generelle befolkningen, sier hun.
I tillegg til gener for utholdenhet, kan nedarvet fysikk ha betydning.
- Genene våre bestemmer i stor grad hvordan vi ser ut, og er derfor med på å bestemme hvilken idrett man passer til. Mens sprintere på toppnivå ofte har arvet lange legger, smale hofter og smal overkropp, har kanskje vektløftere på toppnivå arvet kortere armer og bein og en tung overkropp, sier hun.
- Vet hva som kreves
Det holder altså ikke bare å ha gode gener.
Trening, restitusjon og motivasjon er andre nøkkelfaktorer for å lykkes, ifølge Losnegard.
Han er usikker på om det finnes data som skaper grunnlag for direkte å kunne si at de beste foreldrene også får de beste barna.
- Petter Northug har for eksempel foreldre hvorav ingen har vært utpregede toppidrettsforeldre. Det som kjennetegner dem, er at de er veldig interesserte i skisport. De får ungene med ut, aktiviserer dem og får dem inn i miljøet. Ikke minst vet de hva som kreves for å bli god i idrett, sier førsteamanuensisen.
Han legger til at langrennsporten også krever relativt ressurssterke foreldre, noe som også kan avgjøre om barna har mulighet for å lykkes.
- Både tid og sannsynligvis også en ganske god økonomi - så dyrt som langrenn har blitt etterhvert.
Arves fra mor
Enkelte forskere hevder at de avgjørende idrettsgenene hovedsakelig arves fra mor.
- Det er sant at alle genene som sitter på det såkalte mitokondrieDNAet kun arves fra mor. De fleste av disse genene er viktige for energiomsetning i kroppen, og spiller derfor også sannsynligvis til en viss grad inn når det gjelder idrettsprestasjon, forklarer Bye.
Det finnes imidlertid ingen klare og tydelige bevis på at noen utgaver av disse genene er spesielt vanlige hos idrettsutøvere, ifølge forskeren.
At fordelaktige genvarianter er utbredt i toppidrettsmiljøet, har hun derimot tro på.
- I DN for noen år siden hadde dere en veldig spennende artikkel som viste at flere norske idrettsutøvere er i slekt: «Det er et idrettsgen som rører på seg». Dette tyder på at enkelte familier sannsynligvis har en opphopning av fordelaktige genvarianter som kan gi dem et fortrinn innenfor idrett, sier Bye.
Les også: - Det er et idrettsgen som rører på seg
Dette kan gjøre mer skade enn nytte
Se DNtv:
Gunnar (33) fikk ryggbrudd. Nå skal han stake i ti timer i verdens lengste skirenn:
