Advokat Birgitte Schjøtt Christensen synes det er tragisk for samfunnet at friske oppegående kvinner- mange med høy utdannelse - velger å ikke kunne forsørge seg selv.
Publisert:
Oppdatert:
Illustrasjonsfoto: Istock
Mer...
Anita Hoemsnes
Kvinner som velger å jobbe deltid eller å være hjemmeværende må være forberedt på et økonomisk sjokk hvis det blir brudd i ekte- eller samboerskapet.
- Alle samliv avsluttes en dag, enten ved samlivsbrudd og dødsfall. Det er bare hvis du dør først at du «slipper» å stå på egne ben, sier advokat Birgitte Schjøtt Christensen i Advokatfirmaet Elden bastant.
- Sterkt bekymret
Schjøtt Christensen sier hun er sterkt bekymret for kvinner som ikke har et reflektert forhold til sin egen økonomi dersom de blir alene.
- De tror ikke det blir slutt, men det gjør det jo i halvparten av tilfellene. Jeg er sterkt bekymret for disse kvinnene. De klarer jo rett og slett ikke å forsørge seg selv, sier Schjøtt Christensen- som nylig gikk over fra Help forsikring til advokatfirmaet Elden.
Advokaten har stått i retten i rekke skilsmissesaker og opplevd at særlig kvinner fra Oslos vestkant har blitt rasende fordi hun foreslår at de bør få seg en jobb.
Hun minner om at det å skille seg betyr at man må skaffe bolig, betale vedlikehold, kjøpe bil.
- Særlig Oslo vest-fruene har forventninger om å overta huset,men de har jo ikke penger til å betjene boliglånet. De har en oppfatning om at siden de har bidratt til at mannen kan jobbe mye, så har de krav på et stort oppgjør og varig forsørgelse. Det er feil, sier Schjøtt Christensen.
Reglene er at partene deler fellesformuen i to like halvdeler, men at man ikke automatisk har krav på noe mer bidrag etter det oppgjøret.
- Noen kvinner har krav på ektefellebidrag etter samlivsbrudd, men dette gjelder ikke de nyskilte kvinner i førtiåra som forble hjemme av bekvemmelighetshensyn, sier Schjøtt Christensen
Hun mener at trenden med at flere kvinner velger å jobbe deltid eller være hjemmeværende er økende.
- På 80-90 tallet skulle alle ut i jobb. På 2000 -tallet velger flere å være hjemme, sier Christensen. Hun mener dette er en velferdsfelle og et tilbakeskritt for likestillingen.
- Å være mer hjemme mens barna er små er flott, bare det ikke varer ved.
Hun synes det er tragisk for samfunnet at friske oppegående kvinner- mange med høy utdannelse - velger å ikke kunne forsørge seg selv.
- Og når barna er ferdig i barnehage, og ikke vil bli hentet på SFO. Hva gjør kvinnen da. Jo, de trener. Schjøtt-Christensen rister på hodet.
Og legger til:
- Mitt råd for 2016 til disse kvinnene er å få dere en fulltidsjobb.
Tar hensyn til barna
Senioradvokat Andreas Poulsson i advokatfirmaet Codex sier det er to økonomiske realiteter ved en skilsmisse.
- En ting er selve skilsmisseoppgjøret og deling av boet. En annen ting er de økonomiske realiteten for partene etter skilsmissen, sier Poulsson.
Poulsson sier noen ganger blandes disse forhold sammen, særlig der det er barn med i bildet.
- Av hensyn til at barna skal bo i samme skolekrets, hender det at særlig kvinner får en større del av boet enn de har krav på for å kunne fortsette å bo i boligen eller i samme skolekrets. De kan argumentere med at hvis de ikke får et større oppgjør, så kan de ta med barna å flytte langt av sted, slik at det f.eks. blir vanskelig å gjennomføre delt omsorg for barna, sier familierettsadvokaten.
Han understreker at den andre parten da kan legge inn betingelser i oppgjøret.
- For eksempel kan man koble det opp mot barnebidrag. Hvis man får mer i skifteoppgjøret, så kan man avtale at barnebidraget skal være lavere. Slike avtaler vil ikke være bindende for NAVs fastsettelse av barnebidrag, men man kan avtale at hvis det kreves barnebidrag gjennom NAV, så må f.eks. den ekstra millionen man fikk i oppgjøret betales tilbake, sier Poulsson.
Kan man stille betingelser om at kvinnen skal jobbe mer?
- Nei, det kan man nok ikke, men ektefeller har et felles ansvar for underhold av familien, sier Poulsson.
Samboere- pass dere
De siste årenes sterke formuesoppbygging har gjort skilsmisseoppgjørene noe lettere, ifølge Poulsson.
- Med bedre økonomi har man større muligheter for fleksible løsninger, og det er viktig å huske på at partene har avtalefrihet i forbindelse med skifteoppgjøret sier han.
Men et større kime til konflikt er trenden med at stadig flere er på "runde to" når det gjelder ekteskap - eller samboerskap.
- Mange har med seg mye verdier inn i samlivet ved ekteskap nummer to. Det gir jo større grunnlag for skjevdelingskrav. Altså at det man tar med seg inn i ekteskapet også kan tas med ut igjen.
- Det blir en god del konflikter rundt dette. Tidligere giftet man seg tidlig, og bygget opp verdier sammen i ekteskapet. Slik er det ikke alltid nå. Flere skiller seg, samtidig som skjevdelingskravene er større og da er det viktig for den enkelte å tenke på egen økonomisk situasjon. Dette medfører at man fjerner seg vekk fra felleskapstankegangen som ekteskapet i utgangspunktet er tuftet på. Man blir i større grad nødt til å sikrer seg selv, fordi man ikke er sikker på om ekteskapet kommer til å vare, sier Poulsson.
Problemet er enda større når det gjelder samboerskap. Hvis kvinnen velger å gå hjemme, fordi det passer best for familien, så vil hun ofte være mer økonomisk utsatt ved brudd.
- Det er en skummel situasjon for kvinner. I samboerskap er det ikke systematikk i at verdiene som erverves under samlivet fordeles likt. Her er kvinnene nødt til å ivareta sin egen økonomiske situasjon ellers så risikerer de å stå på bar bakke ved samlivsbrudd, sier Poulssen.
Les privatøkonomirådene for 2016 fra hele DNs privatøkonomipanel her:
Ta vare på det du har
(+)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
(+)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.