For noen uker siden triumferte Fremskrittspartiets nestleder Per Sandberg over en ganske god partimåling i Aftenposten.
– Velgerne ser at det ikke ble svartedauden likevel, sa Sandberg.
Han la til:
– Ihvertfall ikke ennå.
Det var sikkert lurt å legge inn et lite forbehold. Det er ikke blitt svartedauden med blåblå regjering. Men ebolaviruset landet på Gardermoen midt under trontaledebatten.
Statsminister Erna Solberg avsluttet sitt åpningsinnlegg på debattens dag to med å hylle hjelpearbeiderne som kjemper mot epidemien. Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre sluttet seg til hyllesten.
– Vi står alle bak innsatsen som nå må gjøres mot denne forferdelige epidemien som kan bli varig og veldig alvorlig, sa Støre.
Han var kort og effektiv. En trontaledebatt handler ikke om å koseprate om det man er enige om. Støre er blitt opposisjonsleder nå. Ihvertfall leder for landets største opposisjonsparti. I flere uker har det handlet om hva han mener. Eller ikke mener. Støre skapte forvirring da han sa at Norge ikke kan være uberørt av at olje må bli liggende. Siden har han tenkt høyt om kontantstøtte. Han har fortalt at han er i bevegelse. Men ingen vet helt hvor. Nå hadde han sjansen til å få det til å handle om noe annet enn ham.
– Statsministeren sier mye som vi kan nikke til om å se den enkelte, investere for fremtiden og ta de store fremtidsspørsmålene på alvor, sa Støre.
Støre liker nikking.
– Velgerne nikker til det vi gjør, sa han da han ble valgt til ny Ap-leder.
– At aktivitetstaket fjernes, kan jeg nikke til, sa han om regjeringens helsereform i sommer.
Nå måtte han snart bli ferdig med den nikkingen. Det var tid for knocking. Regjeringen har tross alt foreslått å tillate proffboksing.
Støre bygde opp til et spørsmål om skattekutt og økonomiske forskjeller. Men tiden løp fra ham. Plutselig måtte han formulere et spørsmål.
– Hva er statsministerens syn på de forskjellene som en moderne tilnærming til å løse problemene på den måten, spurte Støre.
Hva slags setning var det, egentlig? Størsk er ofte ikke så lett å tolke. Men som regel høres det flott ut. Dette hørtes bare ut som kløning.
Han fikk snart sjansen igjen. Han kastet seg ut i sitt minutt med taletid. Han fortsatte å bore i skattekuttene og alle pengene som ellers kunne gått til skole, sykehjem og infrastruktur. Men hvordan skulle han formulere spørsmålet?
– Er statsministeren ikke lydhør for de internasjonale budskapene som kommer, advarslene mot økte forskjeller, mot forskjeller som gjør at et samfunn mister øye på hverandre ...
Støre stoppet. Han nølte.
– Folk ser ikke ...
Han lette etter ordene. Han famlet med hendene i luften for å finne dem.
– ... likheten og det fellesskapet de trenger for å løfte sammen, sa han.
Det var kanskje et spørsmålstegn til slutt. Det var ikke godt å si.
Det gikk bedre de neste tre omgangene, der Støre tok opp problemene for yrkesfag og striden om arbeidsmiljøloven.
Men det hang igjen. Støre hadde stotret.
Det kunne ingen være uberørt av.
Les også:
Alt om statsbudsjettet 2015
Enerjentene
Slik kan Kina kollapse i 2015
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.