Hellas har fått europeisk støtte for sin plan om å komme seg unna finansiell katastrofe, etter at landets statsminister avslørte en plan for å øke skatteinntektene og redusere offentlige utgifter, skriver Financial Times.
EU-kommisjonen sa på tirsdag at den kommer til å støtte Hellas sin plan om få underskuddet på statsbudsjettet under kontroll, som ifjor nådde nesten 13 prosent av BNP.
Finansdepartementet i Hellas kommer til å komme med en detaljert plan for et nytt skattesystem som vil ha som mål å øke inntektene med rundt 10 prosent i året neste uke.
Litt pusterom
At EU nå støtter opp om planen gir Hellas litt pusterom, og kan også bidra til å redusere nervøsiteten knyttet til de svake greske statsfinansene. Den planlagte nye skattemodellen er ventet å øke skatteinntektene med én milliard euro i året, og kan bli iverksatt umiddelbart.
Som et svar på kritikken om at tidligere planer ikke hadde store nok offentlige utgiftskutt, har statsminister George Papandreou også offentliggjort lønnsfrys i offentlig sektor, som kan redusere de offentlige utgiftene med fire prosent. Regjeringen ønsker også å heve pensjonsalderen.
Må mindre kollaps
I en ekstraordinær tv-tale tirsdag kveld sa Papandreou:
- Vi må hindre dette landet i å falle utfor stupet.
EU-kommisjonen vil publisere sin anbefaling til ministerrådet om hva greske myndigheter må gjøre for å redusere budsjettunderskuddet i dag, for å møte det såkalte Maastricht-kravet på under tre prosent underskudd.
Vil advare
Ifølge Financial Times er det ventet at EU-kommisjonen kommer til å advare mot at den ikke kommer til å tolerere noe endring av målet, og at de kommer til kreve enda sterkere grep for å forsikre seg om at landet holder seg på stø kurs.
Kommisjonens anbefaling skal så behandles av ministerrådet 15.-16. februar. Blir anbefalingene vedtatt der, skal EU-kommisjonen fire måneder etter vurdere om Hellas følger kravene fra ministerrådet, ifølge sjeføkonom Steinar Juel i Nordea.
- Hvis så ikke er tilfellet kan det bli vedtatt sanksjoner mot Hellas, skriver Juel i sin morgenrapport.
Vil følges med argusøyne
Den greske regjeringen vil i tilfelle blant annet bli bedt om å deponere et beløp på en rentefri konto tilsvarende 0,5 prosent av BNP i året.
Dette vil i så fall bli første gang slike sanksjoner ilegges et euroland.
- EUs håndtering av Hellas fremover vil følges med argusøyne. Skulle dette bli en så varm politisk potet at man ikke blir enig om et stramt opplegg vil det forsterke usikkerheten knyttet til ØMUs fremtid, og svekke euroen igjen.
Hellas evne og vilje til å følge pålegg fra EU blir også avgjørende.
Mildt sagt krevende
Juel tror Hellas sin jobb vil bli svært krevende.
- For en økonomi som ventes å ha om lag null-vekst fremover blir det mildt sagt svært krevende å kutte budsjettunderskuddet med 10 prosent av BNP på tre år. Vil det politiske systemet i Hellas makte å gjennomføre en så krevende jobb, spør Juel.
Problemene med Hellas sin svulmende statsgjeld har gitt EUs monetære union den største utfordringen siden lanseringen av eurosamarbeidet i 1999. EU har vært svært frustrert over Hellas' gjentatte feilrapportering om underskuddet på statsbudsjettet frem til ifjor.
EU har med vilje holdt tilbake sitt endelige svar om hva de vil gjøre dersom Hellas kommer nær en konkurs, en politkk som har lagt ytterligere press på Hellas men som samtidig har gjort investorene nervøse og lagt press på euroen.
Hellas har en treårig plan om å kutte underskuddet på statsbudsjettet til under tre prosent av BNP innen slutten av 2012.
Les også:
- Ingen vil tro dem (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.