I løpet av de siste årene har det dukket opp en rekke mindre tilbydere av Botox og fillers. Fra drøye 2000 kroner og oppover er det mulig å få botox- og restylane-behandlinger på mindre salonger, mens de større tilbyderne vanligvis ligger noe høyere i pris.
– I Norge er det ingen kontroll, sier Jarl Bunæs, som står bak Bærum plastikkirurgi.
Erik Grefberg, direktør for privatmarked i Aleris Helse, mener folk bør styre unna enmannsbedrifter.
– Mange oppfatter de mindre tilbyderne som et rimeligere økonomisk tilbud. Dette kan være for eksempel privatpersoner og frisørsalonger. De har ofte hverken godkjente midler eller følger alle medisinske forskrifter. Behandlingene kan gi permanent skade, advarer han.
Les også: - Injeksjoner og Botox er blitt mer som å gå til frisøren
– I et marked med så høy vekst, er det mange som er interessert i å se på muligheten for å etablere seg, sier Aleris-toppen.
DN har i flere saker sett nærmere på den norske skjønnhetsindustrien.
Årets trend: Vi betalte 130 millioner for større lepper og færre rynker i år
Usikkert hva som injiseres
Bunæs har sett mange nye salonger komme til de siste årene.
– Med en gang de får sertifikatet sitt så kjører de på. Det er mange som ikke er der neste dag og risikoen for kundene løper.
Tar du injeksjoner, eller har du spesielle opplevelser med bransjen? Kontakt DNs journalist.
Grefberg mener kundene bør være ekstra nøye på behandlerne.
– Ikke alle har kvalitetssystemene i orden. Først og fremst bør kundene være kritiske til hva de anvender. Vi vet at det utføres av ikke faglært personell, og man kan heller ikke være sikre på hva som injiseres.
Idag fremstår fillers-markedet som svært uoversiktlig.
– Hvor mange som driver er umulig å vite. Noen begynner i januar og slutter i august samme år. Disse stedene må ikke forveksles med klinikker, for de driver ikke med noe medisinsk, sier Grefberg.
Les mer om dine rettigheter (DN+)
Falsk trygghet
Aleris mener det burde stilles langt strengere formelle krav til botox- og fillersbehandling enn det som gjøres idag.
- Mads Hagen (53) tok plastisk operasjon: skjønnhetssak 1: Se ansiktsforvandlingen
Se videoen med Mads Hagen som tok ansiktsløft (saken fortsetter under):
– Vi skulle sett at det var klare regler for hvem som fikk utføre dette og at bransjen ble overvåket. Vi mener det burde stilles som krav at en lege på stedet er medisinsk ansvarlig. Noen følger denne standarden, mens andre har en helt annen tilnærming. Vi er klare på at det skal være en sykepleier som utfører behandlingen, og at hver behandler følger en kontinuerlig utdannelse for å være sertifisert.
Annet tilsynsregime
DN har forsøkt å få helsemyndighetene til å kommentere kritikken. Helsedepartementet henviser til Helsedirektoratet som ikke kan gi et svar på to uker på grunn av juleferie, det vil si 4. januar.
DN har tidligere omtalt at en av de hovedtiltalte i Lime-saken dukket opp i en konkurs i en Botox-klinikk. Skjønnhetsklinikker blir ikke ansett som helsetjenester og dermed er underlagt andre tilsynsrutiner enn for eksempel fastleger.
Heller ikke Forbrukerrådet eller Forbrukerombudet ønsker å kommentere utviklingen i skjønnhetsbransjen nå.
Les også:
Dette er Norges dyreste fritidseiendommer
Nordmenn har brukt 1,9 milliarder på den meste populære suv-en i år
- Kom dere ut av treningsstudio og gå på jobb
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.