SKODA BLE startet av en bokhandler som fikk litt hjelp av en mekaniker. Designen, da som nå, minner om et diskret bokomslag: den lover ikke for mye, men inviterer til reise. Skodas stil var lavmælt og naivistisk før Erlend Loe. En planlagt og utspekulert naivisme som senker forventningene for å øke sjarmen.

15 år etter starten, i 1910, eier bestevennene Laurin & Klement den største bilfabrikken i monarkiet Østerrike-Ungarn. Til alt overmål ligger produksjonen i den historiske regionen som heter Bohemia, i et land som mye senere skal få en forfatter til president.

KULTMERKE. Kommunistisk design er imidlertid prisen som merket Skoda må betale for å overleve krigen. Karosseriene får litt preg av partibokomslag, og i ettertid har det absolutt sin sjarm. Fine, gamle modellnavn som Popular, Rapid og Felicia blir byttet ut med tallkoder og Skoda heter en kort stund bare AZNP. Men selv om sovjetiske tanks stopper Praha-våren, har Tsjekkoslovakia sunn økonomi, mye takket være de populære Skodaene som får rykte på seg for å være driftssikre og samvittighetsfullt skrudd sammen.

Østblokklandenes folkebil eksporteres også til takknemlige nordmenn. På 70-tallet blir merket et lite kultfenomen: Å bli sett kjørende i en Skoda er et signal til resten av samfunnet om at du tenker sunn fornuft, økonomi og ikke minst at du er ganske belest, i alle all på politisk litteratur.

  Umiddelbart etter Glasnost får Volkswagen fotfeste i Øst-Europa ved å kjøpe Skoda.

Nå kommer en rekke begivenheter til å slå fast at merkevaren er sterk, og at potensialet for vekst og arbeidsplasser i det tidligere østblokklandet er enormt. Designet, det ualminnelige vanlige ytret, bygger opp om det solide ryktet.

I juni 1999 slutter Dirk van Braeckel som designsjef hos Skoda. Årsaken er at han skal begynne i samme stilling hos et av verdens mest kjente luksusmerker, nemlig Bentley. Dette er sannsynligvis den beste og sanneste Skoda-vitsen av dem alle: Bentley headhunter Skodas designsjef. Slik har verden blitt.

KUBISME. Men det kommer mer: 1. februar i år overtar Josef Kaban kontoret til Skodas designsjef Jensk Manske. Slovaken Kaban regnes som den som tegnet Bugatti Veyron i 1999 og kommer fra jobben som sjef for Audis senter for eksteriørdesign. Nå tilhører riktignok både Bentley, Bugatti og Audi Volkswagen-gruppen, men se på nye Fabia og Roomster: Sjefdesigneren sier seg inspirert av tsjekkisk kubisme i kunst og arkitektur, og jeg mener at det merkes.

Normalt sett ville fantasifulle Roomster tatt førsteplassen om vi skal kåret det beste Skoda-designet, men min favoritt er Fabia stasjonsvogn. Frontruten som gir over i det hellende designet på sidene får helheten til å minne om en ubåt fra en barnebok. Neste gang du ser en Fabia, og de er begynt å bli mange her i landet, stopp og ta deg tid til å studere den non-nonsense elegante overgangen fra frontlysene over i sidene. Du må se mot Bentley Continental GT for å finne lignende behandling av overflater.

 KLOK, IKKE RIK. Selv om få gidder, kan bildesign, som kunst, forklares med -ismer.

Den vanligste er brutalismen, altså aggressivt, eplekjekt oppsyn der lite overlates til fantasien. Designen skal gi signaler om makt, penger, begjær, testosteron og kompensasjon for kvisealderens dårlige selvtillit. I andre enden av bildesignskalaen er naivismen, den intelligente varianten som på langt på vei er å foretrekke.

Skoda kunne glatt rappet Ikeas slagord fra noen år tilbake: «Ikke for de rike, men for de kloke». Men man skal ikke se bort fra at også vi rike kjøper Skoda, av ren lyst. Det hyggeligste er at tsjekkerne har fått lov å dyrke denne naivismen til fulle etter at Volkswagen overtok. Det bekrefter at Folkevogn har lest sine bøker om merkevarebygging.

Resultatet er at det fortsatt er like umulig å bli sint på en Skoda som på Ole Brumm.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.