– Blant «økonomiforeldrene» snakkes det veldig eksplisitt om arbeidsinnsats, konkurranse, læring, prestasjoner og tydelige mål, sier Helene Aarseth, leder ved seksjon for ungdomsforskning ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (Nova).
I to ulike studier har hun intervjuet totalt 40 norske foreldre i øvre middelklasse. Aarseth har blinket ut to vidt forskjellige grupper foreldre, som hun deler inn i «kulturforeldre» og «økonomiforeldre» ut fra hva slags bakgrunn, utdannelse og yrke de har.
Evaluerer skolen
Begge gruppene er ifølge Aarseth veldig engasjerte i skolen og barnas nærmiljø. Men de snakker om det på helt ulike måter. Hos «kulturforeldrene» snakkes det lite om klare mål og arbeidsinnsats.
– Det viktige er at barna er interessert i noe – om det er fotball, teater eller skolefag er hipp som happ. Det er engasjementet som er kjernen, som senere skal bli kilden til læring og selvrealisering, sier hun.
Økonomiforeldrene er i den andre enden av skalaen.
– De er mer tydelige på at de velger å bo der de gjør på grunn av den gode skolen. De snakker om den gode læreren, og læreren som ikke er god nok og gjør at de må «trå til» for at barna skal lære mest mulig. De er opptatt av å evaluere skolens kvalitet. Flere refererer til målingen av Oslo-skolene og skryter av skolen i nærområdet, sier Aarseth.
Godt liv på toppuniversitet
– Gjør de dette for barnas skyld, eller også litt for egen del?
– Ønsket om at skolen skal være bra er ikke bare noe jåleri. Det er helt eksistensielt for foreldrene fordi de opplever at barna skal ut i en tøff verden. For de jeg har intervjuet er det gode liv knyttet til å ha alle muligheter – til å gå på et amerikansk toppuniversitet og få en karriere i næringslivet. Det er et sterkt driv, og jeg synes ikke vi skal latterliggjøre det og si at de gjør det for egen forfengelighet, sier hun.
Aarseth sier den sosiologiske studien bygger på hva foreldrene snakker om og er opptatt av i hverdagen. Hun vil derfor ikke gjøre seg til dommer over foreldretypene.
– Jeg er kritisk til den moraliseringen som preger mye av debatten om foreldre – om de er for lite eller for mye engasjert i barna. Det er mer fruktbart å prøve å forstå hvorfor økonomiforeldrene for eksempel synes det er viktig å jobbe hardt mot målet, sier hun.
– Nytter ikke med skjermet barndom
– Hva gjør at det er viktig for dem, og ikke kulturforeldrene?
– Vi er i en tid der det er veldig vekt på at vi lever i en konkurranse, og må konkurrere hele tiden. Økonomiforeldrene har internalisert dette i stor grad. De opplever at konkurranse er alfa og omega, i en global verden der kineserne banker på døren. Her nytter det ikke å ha en skjermet norsk barndom der barna bare leker og er lykkelige. De skal selvfølgelig til utlandet og studere og bli godt rustet til å gjøre seg gjeldende i konkurransen, sier Aarseth.
Hun understreker at det ikke trenger å bety at barn av økonomiforeldre faktisk gjør det bedre.
– Mye tyder på at betoningen av lyst og engasjement, slik kulturforeldrene gjør, på sikt kan være vel så effektivt med tanke på å skape gode prestasjoner. Da er man mindre styrt av ytre mål. Jeg ser dette som tegn på hvordan man ser på verden – ikke en diskusjon om hvilken strategi som er bedre enn den andre, sier hun.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.