Å løfte kompetansen til dagens lærere er kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens (H) store prosjekt for norsk skole.
Støtten til etter- og videreutdanning er tredoblet de siste to årene, og i løpet av det neste tiåret er målet at minst 5.000 lærere årlig skal på kurs for å kunne møte de nye minstekravene regjeringen har innført for norske lærere fra neste høst.
En ny kartlegging Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har gjort for Utdanningsdirektoratet, viser at lærerne som har videreutdannet seg, er meget fornøyd med studiet og mener det har gjort dem bedre til å undervise.
– Det viser oss at det er viktig å investere i faglige gode lærere, så elevene skal lære enda mer, sier Isaksen til NTB.
Lærerløse timer
Norsk Lektorlag og Elevorganisasjonen advarer imidlertid kunnskapsministeren mot å bli så opptatt av å skape fremtidens lærere at han glemmer elevene som går på skole i dag.
– Vi ser at kommunene ikke prioriterer penger til godt nok kvalifiserte vikarer når læreren deres sendes på kurs. Gjennomgående er det ufaglærte vikarer og dårlige opplegg. I mange tilfeller settes det heller ikke inn lærere, slik at elevene blir sittende overlatt til seg selv i disse timene, sier leder for Elevorganisasjonen, Benjamin Skiaker Myrstad, til NTB.
– Vi synes satsingen er nødvendig, men hvis man ikke er obs, så kommer den til å slå negativt ut for dagens elever, advarer Myrstad.
Slitne lærere
Norsk Lektorlag mener regjeringens lærerløft er i ferd med å overanstrenge skolesystemet.
– Norsk skole har havnet i en ulykksalig situasjon. Skolen er forsømt over flere tiår, og nå ser man at man er nødt til å gjøre noe drastisk for å heve kompetansen for veldig mange lærere samtidig. Samtidig skal det daglige arbeidet gå som før. Det gjør at systemet blir overbelastet, sier leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, til NTB.
Hun mener dagens elever og lærere betaler prisen.
– Elevene får en mer haltende og oppstykket undervisning enn nødvendig, fordi det blir vikarbruk. De får også mer slitne og overanstrengte lærere enn nødvendig, sier hun.
Hun kritiserer kommunene og skoleeierne for å spare penger ved å ansette rimelig, ufaglærte vikarer istedenfor kompetente vikarer som koster mer.
Forsvarlig
Kunnskapsminister sier departementet har brukt mye tid på å finne fram til det de mener er en god nok balanse mellom behovet for lærerløft og undervisningstilbudet til dagens elever.
– Jeg mener måten vi har lagt opp dette på er fullt ut forsvarlig. Både fordi det skal gjøres over en periode på ti år, og fordi vi har innført en stipendordningen som gjør at lærerne kan få betalt for å ta videreutdanningen utenfor jobb, istedenfor å bruke av elevenes tid, sier Isaksen.
Han understreker at det er kommunenes ansvar å bygge opp et system for å sikre at elevene får undervisning av kvalifiserte lærere når de går på kurs.
Svaret beroliger ikke Elevorganisasjonen.
– Vi har så langt ikke sett noen ting som tilsier at kommunene prioriterer kvalifiserte vikarer. Vi mener at når staten kommer med tilbudet om kursing, så må de også ta ansvaret for at kvalifiserte vikarer er på plass, sier Myrstad.
Les også på DN.no:
Varsler Nav-«rystelser»
(krever innlogging)
Derfor kan det lønne seg å bruke 20.000 ekstra på boligsalget (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.