Vil ta videregående på to år

Hvorfor ta videregående på tre år når man kan klare det på kortere tid? Det er realiteten for flere norske ungdomsskoleelever.

Christian Hellum By (15) er en av to elever ved Karlsrud skole i Oslo som tar timer i videregående matematikk på ungdomsskolen.

Han er allerede på VG2-nivå.

– Jeg vil ha litt flere utfordringer fordi jeg blir motivert av det. Jeg er opptatt av å bli bedre enn meg selv – forbedre meg hvert semester, sier han.

Nå vil tiendeklassingen ta videregående på to år ved Hersleb vgs. – et nyoppstartet tilbud fra høsten 2015. Her kan han ta fordypning i realfag.

Når han får spørsmål om hvorfor, kommer svaret raskt:

– Man blir fortere ferdig. Jeg setter pris på at lærerne går litt fortere frem.

Søknadsfristen for å søke videregående utdannelse er 1. mars.

Les også: Gustav (28) tok tre års shippingutdannelse - ble tømrer

For mange timer for mange

Ved Herslebs toårige løp skal hele læreplanen for videregående skole gjennomføres i løpet av de to årene. Elevene vil derfor ha 38 undervisningstimer per uke i stedet for 30, som er vanlig. Karakterkravet er 4,5 eller bedre i snitt, og karakteren 5 eller bedre i fagene norsk, engelsk og matematikk og fremmedspråk fra ungdomsskolen.

Rapporten fra et beslektet prøveprosjekt ved Bergen Handelsgymnasium fra 2009 til 2013 peker slett ikke bare på positive effekter ved «hurtig-videregående».

Evalueringsrapporten viste blant annet at 38–39 skoletimer i uken ble for mye for mange av elevene. Resultatet ble høyt frafall og dalende interesse hvert år. Bare halvparten av totalt 72 elever på de tre kullene fikk vitnemål etter to år. Derfor valgte skolen å droppe ordningen før prøveperioden var over.

Karaktersnittet på kullet som gikk ut av toårig videregående, var dessuten lavere enn de vanlige klassene ved Bergen Handelsgym – som riktignok er en skole med høye opptakskrav og generelt flinke elever.

Les også: Oppretter offentlig «prinsesseskole»

Har lagt listen høyere

Det er Oslo kommune som har søkt om å opprette tilbudet, og valget falt på Hersleb på grunn av skolens realfagssamarbeid med Universitetet i Oslo. Astrid Søgnen, direktør for Utdanningsetaten i Oslo kommune, håper å kunne opprette en klasse med 25–30 elever, og sier Oslo har lært av prøveprosjektet i Bergen.

– Vi har selvsagt vurdert situasjon og lært av Bergen. I rapporten deres sto det at noen av elevene ikke helt visste hva de gikk til – ikke var motiverte nok, manglet stayerevne og hadde for svake forutsetninger. Da blir det ekstra krevende å ta videregående på to år. Det er fullstendig overkommelig, men man må ta innover seg at man kanskje må slå litt av på trening og andre aktiviteter for å rekke det. Dette er et tilbud for elever som blir trigget av å ha et høyere tempo. Vi har derfor betydelig høyere karakterkrav, sier hun.

I Bergen var kravet til karaktersnitt 4 første året, men det ble økt til 4,5 i 2010. Herslebs tilbud opererer med samme snitt, men krever også karakteren 5 eller bedre i basisfag. Elevene må dessuten gjennom et kurs i studieteknikk.

Hersleb-tilbudet beholder 38-timersuken, til tross for lunkne erfaringer fra Bergen. Søgnen mener det ikke er mulig å gjennomføre det med færre timer.

– Elevene slipper ikke unna med færre timer i noen av fagene – de skal gjennom nøyaktig det samme pensumet som andre. De må også regne med å bruke noen dager i vinterferie og høstferie til undervisning, sier Søgnen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

15-årige Christian Hellum By synes ikke arbeidsmengden høres skremmende ut.

– Jeg pleier ikke bruke så mye tid på lekser, jeg gjør unna mest mulig på skolen, sier han.

Han kan fortsette sitt forserte løp på Hersleb og snart ta matematikk på universitetsnivå.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.