Som det har gått frem av lekkasjer fra Statsbudsjettet, foreslår regjeringen å endre formueskatten gjennom det de selv omtaler som en "mer rettferdig formuesverdsetting av boliger".
Les også: - Regjeringen endrer skatten på boliger
Men ifølge regjeringen blir innretningen slik at de fleste ikke har noen grunn til å holde på lommeboken.
I forslaget økes nemlig bunnfradraget til 700.000 kroner for enslige og 1,4 millioner kroner for ektepar. Totalt vil dermed 120.000 færre enn i dag betale formuesskatt.
- Forslaget omfordeler fra by til land, fra vestlige til østlige bydeler i Oslo og fra høyinntekts- til lavinntektsgrupper. Dette skyldes først og fremst at en langt på vei fjerner skjevhetene i dagens ligningsverdier av bolig, som favoriserer dyre boliger i sentrale strøk, sier finansminister Kristin Halvorsen i en pressemelding.
Finansministeren mener Norge blir mer rettferdig som følge av disse endringene.
"De med små formuer betaler mindre formuesskatt enn før denne regjeringen tok over, mens de med store formuer betaler mer. Med dagens forslag vil 520.000 færre betale formuesskatt i dag enn i 2005", heter det i beskrivelsen av forslaget.
Her er endringene som nå foreslås gjort med formuesskatten i budsjettet for 2010:
* Bunnfradraget i formuesskatten økes kraftig, fra 470.000 kroner til 700.000 kroner (1,4 millioner kroner for ektepar)
* Det innføres et enkelt, arealbasert system for formuesverdsetting av bolig, som tar sikte på å fastsette ligningsverdi av egen bolig til 25 prosent av omsetningsverdi
* Ligningsverdien for sekundærbolig økes til 40 prosent av omsetningsverdi
* Det innføres et arealbasert system for formuesverdsetting av næringseiendom som ikke leies ut
* Ligningsverdien av fritidseiendommer oppjusteres med 10 prosent
* Skattleggingen av pensjonister mv. med lavere og midlere inntekter gjøres gunstigere ved at ligningsverdien av egen bolig ikke lenger skal påvirke beregnet skatt etter skattebegrensningsregelen.
Netto skattelette for de fleste
Forslaget innebærer samlede lettelser på 760 millioner kroner. Av dette tilfaller 310 millioner kroner pensjonister og enkelte enslige forsørgere gjennom lettelsene i skattebegrensningsregelen. Om lag 17 prosent av skattyterne (625.000 personer) vil betale formuesskatt i 2010. Det er en nedgang fra om lag 30 prosent i 2005. Om lag 85 prosent (760.000 personer) av alle som omfattes av endringen, får lavere skatt. Antallet som betaler formueskatt reduseres med 120.000. De som får en lettelse på mer enn 6.000 kroner, har en bruttoinntekt på om lag 300.000 kroner i gjennomsnitt. Om lag 15 prosent av de berørte får høyere skatt. Gruppen som anslås å få økt skatten med mer enn 15.000 kroner, har en gjennomsnittsinntekt på tre millioner kroner.
I tillegg vil mange boligeiere som omfattes av skattebegrensningsregelen få skattelettelser uavhengig av om de er i formuesskatteposisjon.
Det nye, høye nivået på bunnfradraget betyr at et ektepar uten annen formue kan ha en gjeldfri primærbolig til en verdi av 4,7 millioner kroner uten å måtte betale formuesskatt, mens enslige kan ha en gjeldfri primærbolig til en verdi av 2,3 millioner kroner uten å måtte betale formuesskatt.
Les mer finansministerens begrunnelse for den nye formueskatten, og hvem som er målskive: Skal ramme kakser og spekulanter (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.