Oppturen i norsk økonomi vil fortsette inn i det nye året. Det mener det store flertallet i vår årlige spørsmålsrunde om utviklingen i norsk og internasjonal økonomi.
Selv om 2010 kanskje ikke startet like bra som mange hadde ventet, ble oppturen mot slutten av året desto sterkere. Det går riktignok enda en stund før den endelige fasiten foreligger, men flere indikatorer tyder på at veksten for alvor er i ferd med å vende tilbake i norsk økonomi.
Farene lurer
De fleste av økonomene i vår undersøkelse tror farten bare vil øke gjennom 2011. Flere av dem peker likevel på at arbeidsledigheten vil forbli på dagens nivåer. Utsikter til en avmålt prisvekst vil samtidig legge til rette for at renten vil stige i et relativt moderat tempo.
Men farene lurer. Gjeldskrisen i Europa er fortsatt ikke løst og muligheten for nye tilbakeslag internasjonalt er fortsatt til stede. I en liten, åpen økonomi som den norske vil vi være prisgitt utviklingen ute.
Samtidig peker flere av ekspertene på at det også kan gå stikk motsatt vei. Oppturen kan bli forsterket av lave renter, økt optimisme og en kjøpefest som skyter fart.
Den norske jokeren
Og som alltid er det en viktig joker i norsk økonomi: Oljeprisen.
I dag har vi spurt økonomene om hvordan norsk økonomi vil utvikle seg i 2011 og hvilke risikofaktorer som evenutelt kan føre til en sterkere eller svakere utvikling enn ventet.
Senere kan du lese om ekspertenes spådommer om renteutviklingen i 2011 og om utsiktene for utviklingen i verdensøkonomien i det nye året.
- Klare til å øke pengebruken
- Vi venter oppgang i norsk økonomi. Privat forbruk vil stige bra. Inntektsveksten er noe lavere enn normalt fordi bedriftene ikke trenger å øke bemanningen mye, men sp#229en er høy og renten vil uansett bli lav. Bedriftenes investeringer vil stige, både på Fastlandet og i oljesektoren. Eksporten er avhengig av konjunkturen ute, vi venter moderat vekst. Det er ikke i Norge offentlig sektor vil stramme inn. Arbeidsledigheten vil neppe falle, lønnsveksten blir moderat, som prisveksten. Boligprisene vil stige bra inntil renten begynner å bli satt opp gjennom andre halvår, sier Andreassen.
- Risikofaktorer?
- Etter at husholdninger og bedrifter har gjennomført en kraftig snuoperasjon fra 2007 til 2010, er de nå klare til å øke pengebruken, og risikoen på nedsiden er neppe innenlandsk etterspørsel, her er det heller oppsiden. Gjeldsproblemene i Europa og USA kan bringe veksten ute ned, men vi er ikke så bekymret som andre. Kina og andre fremvoksende økonomier kan gå på en inflasjonssmell og kan bli tvunget til å stramme inn så mye at veksten blir lav, mener First-økonomen.
- Tre prosent vekst
- Jeg tror norsk økonomi vil utvikle seg bra neste år med en vekst i fastlandsøkonomien rundt tre prosent. Viktige bidrag vil være økt privat og offentlig forbruk. Videre ser jeg for meg økte investeringer innenfor tjenesteytende næringer, offentlig sektor, oljesektoren samt økte boliginvesteringer. De fleste etterspørselskomponenter vil således bidra positivt. Videre vil pris- og lønnsveksten holde seg lav. Når det gjelder arbeidsledigheten venter jeg ingen store endringer, sier Furre.
Risikofaktorer?
- Den største nedsiderisikoen er den innvirkning en ny nedtur internasjonalt vil kunne ha for norsk eksportindustri samt ringvirkningene av dette. Når det gjelder oppsiderisiko er petroleumsinvesteringene en mulig kandidat, mener Furre.
- Optimismen løfter veksten
- Norsk økonomi vil greie seg godt i 2011. Vi lever fortsatt godt på økt aktivitet i oljesektoren og en høy oljepris. Veksten vil ta seg videre opp som følge av at optimismen gradvis vil bedre seg, arbeidsledigheten er lav og de fleste kan vente seg en moderat lønnsvekst samtidig som renten er lav. Økte oljeinvesteringer og fortsatt høyt forbruk av oljepenger over statsbudsjettet vil bidra til å øke aktiviteten. Det vil trolig bli en oppbremsing i kommunesektoren på grunn at den høye lønns- og kostnadsveksten over mange år. Dette kan bidra til et moderat lønnsoppgjør i år. Men, motstykket er at prisveksten vil bli lav også i 2011 slik at Norges Bank kan holde renten lav, sier Holvik.
- Risikofaktorer?
- Risikoen er at vi får en særnorsk oppgang drevet av høy aktivitet i oljesektoren og at det brukes for mye penger over statsbudsjettet. En slik særnorsk optimisme vil trolig gi økende gjeldsoppbygging og kan gi presstendenser i norsk økonomi. I et slikt scenario må Norges Bank sette opp renten, noe som vil gi en kraftig kronestyrkelse. På sikt vil dette forsterke todelingene av norsk økonomi der konkurranseutsatt sektor stadig blir mindre på bekostning av innenlandske rettede bedrifter og ikke minst en stadig voksende offentlig sektor, sier Holvik.
- Nedsiderisikoen er at vi får et kraftig tilbakeslag i veksten globalt og/eller en krise i Europa. Konsekvensen for norsk økonomi vil være lavere eksport, svakere oljepris og en økende bekymring, som på ny vil gjøre husholdninger og bedrifter mer forsiktige med å handle og investere. Ikke minst vil en krise i Europa ramme banksektoren i Europa sterkt, og dermed vil også norske banker få problemer med å hente nødvendig funding i utlandet. Norske banker kan selvsagt får tilført ny krisekapital fra den norske staten, så igjen vil oljefondet kunne brukes som sikkerhet for norske banker og dempe effekten av nye uroligheter i bankmarkedet, mener Sparebank 1-økonomen.
- Brukbar vekst
- Norsk økonomi vil fortsette å vokse brukbart neste år. Privat konsum vil fortsatt være bra, godt hjulpet av et fortsatt rekordlavt rentenivå. Et arbeidsmarked som stabiliserer seg med en arbeidsledighet som forhåpentligvis topper ut, vil også være positivt. Investeringer vil samlet sett også bidra til veksten, med oljeinvesteringer som også ventes å vokse med en fortsatt høy oljepris. En liten og åpen økonomi som Norge er, vil likevel fortsatt være prisgitt den globale veksten, understreker Chen.
- Risikofaktorer?
- Den største nedsiderisikoen kommer trolig utenfra og er betinget på det globale konjunkturforløpet. Et moment er jo potensielt svakere vekst i Europa som følge av statsgjeldskrisen og innstrammingene i mange land der. Norsk økonomi er sånt sett veldig avhengig av det som skjer i Europa. Derimot er de største økonomiske utfordringene i Europa kanskje lengst i sør. Lengre nord hvor Norge har tettere handelsforbindelser og for eksempel i Tyskland, går økonomien klart bedre og er fortsatt motoren i Europa. Oppsiderisiko ligger trolig i at kjøpefesten og privat konsum i Norge tar større fart, med fortsatt lave renter og bedring i arbeidsmarkedet, mener Storebrand-forvalteren.
- Vekst mellom 2,5 og 3 prosent
- Vi tror veksten vil fortsette å ta seg opp, drevet av oppgang i husholdningenes forbruk og investeringer. Vi ser for oss at BNP-veksten i fastlandsøkonomien neste år blir mellom 2,5 og 3,0 prosent. Arbeidsledigheten vil stige litt i begynnelsen av året for så å flate ut. Inflasjonen holder seg lav, men vil stige fra sommeren. Den lave inflasjonen og de lave rentene internasjonalt vil bety at Øystein Olsen ikke får hastverk med å sette opp renten, mener Wolden Bache.
- Risikofaktorer?
- Den største usikkerhetsfaktoren på nedsiden er utviklingen i Europa. Myndighetene har så langt ikke blitt enige om tiltak som vil gi en varig løsning på krisen. Dersom gjeldskrisen utvikler seg til en europeisk bankkrise vil dette kunne gi høyere finansieringskostnader og vanskeligere tilgang på kreditt også for norske banker, noe som kan bety høyere lånekostnader for bedrifter og husholdninger. Kraftig finanspolitisk innstramming i Europa vil dempe veksten på kort sikt og føre til lavere etterspørsel etter norske eksportvarer. Samtidig kan økt usikkerhet i seg selv gjøre banker, bedrifter og husholdninger mer forsiktige, sier Handelsbanken-økonomen.
- På oppsiden kan spareraten falle raskere og veksten i husholdningenes forbruk og boligprisene bli enda kraftigere enn vi ser for oss. Dersom oppgangen i verdensøkonomien skyter fart og oljeprisen fortsetter å stige kan vi få en sterkere vekst i oljeinvesteringene enn det nå ser ut til, sier Wolden Bache.
- Ledigheten øker
- Fastlands-BNP vil stige med 2,4 prosent i 2011, ikke nok til å få ledigheten ned. Og kjerneinflasjonen vil holde seg under én prosent. Tross økende aktivitet, har sysselsettingen falt litt i år. Nå ventes sysselsettingen åøke sakte fremover. Samtidig vil arbeidstilbudet øke, slik at ledigheten stiger til 3,6 prosent neste år.
- Risikofaktorer?
- Utenlands er hovedrisikoen faren for en kollaps i eurosamarbeidet og en mye svakere økonomisk utvikling hos viktige handelspartnere, her hjemme kan opptur og lave renter trigge mye sterkere vekst i husholdningenes etterspørsel i form av forbruk og boligomsetning, mener Dørum.
- Tredelt økonomi
- Vi får trolig en tredelt økonomi. Energinæringene vil fortsette å vokse sterkt, mens vårt tradisjonelle næringsliv vil slite med stadig svakere konkurranseevne. Skjermede næringer og husholdningene vil oppleve noe som ligner et normalår, tror Andreassen.
- Risikofaktorer?
- Nordmenns levestandard blir stadig mer avhengig av hvordan det går ute, blant annet som følge av oljefondets aktiviteter. Vår største sårbarhet ligger i pengepolitikken hvor vi tilbyr investorer høyere risikofri-avkastning i norske kroner enn de får i våre naboland. Trolig får vi neste år sterk kapitalinngang og stigende kronekurs all den tid de fleste globale investorer i dag er undervektet norske kroner, mener ANdreassen.
- Betydelig omslag i investeringsaktiviteten
- Norsk økonomi vil fortsette den positive utviklingen. Oppgangen vil være bredt basert, drevet av lave renter og sterke vekstimpulser fra oljerelaterte næringer og etter hvert fra byggesektoren. Arbeidsledigheten vil sannsynligvis falle noe, trass i økende arbeidstilbud. sammen med stigende boligpriser og stigende aksjeverdier vil dette sannsynligvis gi et fall i spareraten som sikrer sterk vekst i privat forbruk. Bedre lønnsomhet, høyere kapasitetsutnyttelse og lettere kapitaltilgang vil dessuten resultere i et betydelig omslag i investeringsaktiviteten, tror Jullum.
- Risikofaktorer?
- For 2011 ligger nedsiderisikoen først og fremst i at ubalansene i statsfinansene i mange land skal true de globale kapitalmarkedene. Økende risikoaversjon kan gi høyere likviditets- og kredittpåslag, som igjen kan reversere bankenes utlånspolitikk. Fallende aksjemarkeder vi i i tillegg kunne gi formuesnedskrivninger for banker, bedrifter og husholdninger som vil påvirke tapsavsetninger, investeringer og forbruk i negativ retning.
- Oppsiderisikoen ligger først og fremst i en "ketchup-effekt", ved at en generell optimisme vil bety høyere forbruks- og investeringsvekst enn ventet. Oppgangen kan da bli selvforsterkende gjennom effekten fra høyere sysselsetting, boligpriser og omsetningsvekst for bedriftene. Det kan også tenkes at oljeinvesteringene på global basis blir høyere enn vi tror, fastslår Jullum.
- Bred oppgang
- Vi venter høyere vekst i fastlandsøkonomien enn i 2010, ca 2,5 prosent. Bred oppgang med god vekst i privat forbruk og i investeringene. Inflasjonen vil fortsatt være lav, spesielt når en holder energiprisene utenfor. Arbeidsledigheten vil trolig ikke endres mye. Den vil kunne skli litt mer opp i første del av året, så noe ned mot slutten av året, tror Juel.
- Risikofaktorer?
- Den største nedsiderisikoen er en eller annen krise i utlandet. Viktigste oppsiderisiko er husholdningene i Norge slipper seg helt løs fordi de tror renten vil være lav lenge. Kraftig prisoppgang på olje er også en overraskelse som kan komme på oversiden, tror Juel.
Les også:
«Et land av melk og honning»
Bli en børsvinner i romjulen
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.