Morgenen 22. februar var det god grunn til å få kaffen i halsen for folk i Trøndelag. Da steg nemlig prisen på elektrisitet til hele 14 ganger den laveste prisen samme døgn. I tre timer steg strømregningene i rekordfart.
Men kunne innbyggerne ha sluppet unna ekstremprisene ved å skru av strømmen disse timene?
Svaret er nei. Man betaler for snittbruk uansett, og selv om man hadde meldt inn forbruket hver dag, ville man ikke sluppet unna slike døgntopper.
Men teknologien er på vei.
- Vi vil relativt raskt måle minst hver time, sier Thomas Pettersen, porteføljeforvalter i Hafslund for investeringer i energirelaterte teknologivirksomheter til Dagensit.no.
Kutter når man vet
Teknologien kalles AMS- automatisk måleravlesning, og er allerede innført i store deler av Sverige. Tanken er at man skal få oversikt over hva man til enhver tid bruker, og hva prisen er. Det kan forandre hele markedet, og gi store miljøeffekter.
- Bare visualisering av forbruket vil erf#229smessig redusere det med 10 prosent, sier Benedicte Fasmer Waaler i IKT-Norge til Dagensit.no.
Hun tror dette vil bli et svært viktig miljøtiltak fremover, for i dag er det vanskelig for folk å følge med på effektene av strømsp#229. Det kan føre til at lite skjer.
Endrer markedet
Hele strømmarkedet vil trolig endre seg som følge av slik teknologi. De ekstreme prisutslagene kan bli kraftig dempet, fordi etterspørselen vil påvirkes mye mer av prisen, tror Mona Adolfsen, redaktør i Europower.
- Hvis prisen økes med 14 ganger så tenker du over det før du skrur på vaskemaskinen. Det blir mindre ekstremutslag fordi forbruket reduseres ved store pristopper, sier hun.
Dette er noe kraftbransjen også ønsker, fordi økt fleksibilitet i forbruket gir mye sikrere kraftleveranser.
Smart eller veldig smart?
Hvor avanserte disse systemene vil bli gjenstår å se, men Hafslund jobber allerede i dag med Zigbee-teknologi. Dette gir trådløs overføring av små mengder data, og egner seg ypperlig til å koble sammen hjemmet ditt med husets strømmåler. Selskapene som jobber med standarden håper brytere, apparater og sensorer i hele huset vil kunne snakke sammen ved hjelp av Zigbee-teknologi.
Smart bruk av slik teknologi vil bety at du ikke trenger å sjekke strømprisen hele tiden for å spare. Man kan for eksempel programmere varmtvannstanken til bare å stå på når strømmen er billigst eller når det absolutt trengs – vannet rekker likevel ikke å bli kaldt. El-biler kan dessuten bidra.
- De kan lades om natten, og trenger ikke å lades hele natten. Dermed kan de gi fleksibilitet og lades når det er billiger, sier Marius Holm, nestleder Bellona.
Han mener smarte strømnett er nødvendig for å utnytte vindkraft effektivt, og for å sende kraft tilbake til nettet fra hjemmet.
Les mer om dette: Hva skjer hvis det slutter å blåse?
Styres fra mobilen
Man kan også tenke seg at temperaturen i hjemmet automatisk senkes når ingen er hjemme. Dette er ikke bare enkelt.
- Du skal ikke komme hjem til kaldt hus med ungene så mange ganger før du avinstallerer det, påpeker Pettersen.
Men ny teknologi kan kanskje rette på dette også.
- Tenk når du kan sitte med mobilen og styre varmen hjemme. Hvis du kommer hjem en time før du trodde kan du likevel sikre at det er 20 grader, sier Waaler, og påpeker at teknologien ikke finnes ennå, men det bør være fullt mulig å gjøre avansert styring av huset tilgjengelig fra mobilen.
Pettersen tror også styringen vil bli tilgjengelig over nett. Andre mener det sentrale er å få en synlig skjerm inn i hjemmet som hele tiden viser forbruk og pris. Dette skal bevisstgjøre folk.
Kommer sent men godt
På sikt kan slike smarte strømnett også muliggjøre helt andre energiproduksjonsformer, kanskje kan folk tjene penger på å selge energi tilbake fra jordvarme og solenergi.
Det er imidlertid noen år frem, og noen milliarder. Utbyggingen er foreløpig fremskutt til 2015, og det er ennå ikke tett noen endelig avgjørelse. I Sverige har man kommet mye lenger og Hafslund alene har vært med på å bygge ut 500.000 AMS-målepunkter her. Ventetiden kan imidlertid lønne seg. Teknologien og standarden kan bli bedre utviklet, og prisen kan falle. Og det er snakk om store penger, trolig rundt ti milliarder kroner for full utbygging i Norge. Da kan det være greit å slippe å bytte ut utstyret etter kort tid.
- It er ikke "løsningen med stor L", men en forutsetning for å få tatt i bruk de andre store tingene, enten det er elbiler, utnyttelse av vindkraft eller energieffektivisering, sier Holm i Bellona.
Dagensit.no utfordrer it-bransjen til å tallfeste hva den duger til når det gjelder klimakutt, les mer: Smartere og grønnere (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.