Sommeren er høysesong for fakturasvindel og såkalte «kataloghaier». Mange bedrifter opplever å få flere falske «fakturakrav» mot seg.
Men hva kan du egentlig gjøre dersom du har betalt og i ettertid finner ut at du ikke hadde plikt til å betale?
- Det vil ofte være vanskelig å komme i kontakt med dem, og har du først betalt en svindelfaktura vil det normalt være enda vanskeligere å få pengene dine tilbake, sier advokatfullmektig Fredrik Mohn Lian i NHO.
- Dette er et marked med aktører som bevisst opererer helt i grenseland av hva som er lovlig, og enkelte ganger over grensen til det ulovlige. Sjansene er nok meget små for en frivillig tilbakebetaling, tror han.
Det finnes likevel håp.
Bevis
Næringsdrivende har ikke noen generell angrerett. For at de skal kunne komme ut av et forhold de har viklet seg inn i, må de påvise at de på en eller annen uærlig måte er blitt forledet inn i avtaleforholdet. Der er da avtaleloven som regulerer forholdet mellom selger og den næringsdrivende, forklarer Mohn Lian.
- Er du på uærlig vis forledet inn i et avtaleforhold, så vil avtalen være ugyldig. Er det snakk om en forfalskning, vil du heller ikke være bundet av den avtalen som selgere påstår at du har inngått.
I motsetning til en ordinær forbruker, kan ikke næringsdrivende angre seg. For å få tilbakebetalt en uriktig fakturering, må du ofte gå rettens vei og bevise at du har blitt lurt.
- Det er det som er problemet, mener Mohn Lian.
Rettens vei
Skal du ut av uføret, må du enten gå gjennom Forliksrådet eller ta ut stevning for domstolen. Det er både dyrt og tidkrevende og det kan være vanskelig å bevise at du faktisk er blitt forledet inn i avtaleforholdet, ifølge NHO-advokatfullmektigen.
Mohn Lian tror mange bedrifter «lukker øynene» og betaler fakturaen for å bli kvitt problemet.
- Kontraktsummen er forholdsvis liten, kanskje så liten at man ikke tar seg bryet med å gå videre i rettssystemet. Dreier det seg om noen tusenlapper er det ofte ikke bryet verdt rent økonomisk.
Vanskelig å oppdage
Når selger sender ut sitt tilbudsdokument kan det ligne veldig på en faktura, men likevel mangle elementene som i rettslig forstand gjør den til en faktura.
- Fakturasvindlerne baserer seg på å sende ut tilbud som for et utrent øye ser nøyaktig ut som en faktura, men som formelt ikke oppfyller alle lovens krav til en faktura. Utsendelsen inneholder for eksempel ikke ordet «faktura» eller mangler et fakturanummer eller et kundenummer. Derfor er det ingen faktura, og dermed heller ikke snakk om fakturasvindel i markedsføringslovens forstand, forklarer Mohn Lian.
- For en fersk næringsdrivende ser dette helt ut som en faktura som man er forpliktet til å betale.
Forebygging er nøkkelen, mener Mohn Lian.
- Ta deg tid, les alle kontraktsvilkår og sikre deg interne rutiner i berdiften slik at det er den samme personen som har ansvar for å godkjenne avtaler og fakturaer. Det skal være noen dedikerte personer som vet hvilke kontraktsforhold man har løpende, så man ikke blir forledet.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.