Uroen fortsetter i europeiske finansmarkeder. Gigantiske kriselån til Hellas og Irland har ikke bidratt til å roe gemyttene.
Frykten har istedet spredd seg videre til Portugal og Spania. Til slutt kan konsekvensen bli økte lånekostnader også her til lands, tror sjeføkonom Elisabeth Holvik i Argo Securities
- Hvis uroen vi nå ser i Europa fortsetter, kan det føre til at bankenes innlånskostnader øker generelt. Da vil også norske banker bli rammet, siden de må låne mye i det internasjonale bankmarkedet, sier Holvik til DN.no.
Høyere kostnader for bankene vil i sin tur kunne føre til høyere lånerenter for boliglånskunder og bedrifter.
- Det blir dyrere å drive bank. Da vil prisen ut til kundene stige - eller så vil bankene bli mer forsiktige med hvem de låner ut til, sier Holvik.
Til syvende og sist kan imdilertid resultatet bli at Norges Bank igjen blir nødt til å utsette den videre renteoppgangen, fordi økte lånerenter og mer restriktive banker kan skape nye problemer i norsk økonomi.
- Det som er viktig for Norges Bank er den renten som folk flest og bedrifter betaler. Det er den som påvirker adferden til folk, sier Holvik.
Smitteeffekt
I tillegg til ordinære innskudd fra kundene, finansierer bankene sine utlån ved å låne inn penger i finansmarkedene - ofte omtalt som funding. Ifølge ferske tall fra Norges Bank har norske bankers markedsfinansiering økt fra rundt 700 milliarder kroner før finanskrisen, til rundt 1.400 milliarder kroner i dag.
Pål Ringholm, analysesjef for kredittobligasjoner i First Securities, tror også at de norske bankenes finansieringskostnader vil kunne øke dersom uroen i Europa vedvarer.
- I et historisk perspektiv kommer det fortsatt til å være dyrt å være bank en stund til. Problematikken rundt statsgjeld er ikke over. Og den griper rett inn i bankenes balanse over hele Europa, sier Ringholm til DN.no.
- Man får en smitteeffekt av at de største norske bankene i perioder må hente deler av sin funding i utlandet, sier kredittanalytikeren.
Norges svakeste punkt
Det var nettopp gjennom denne markedsfinansieringen at finanskrisen slo rett inn i norsk økonomi høsten 2008.
Sentralbanksjef Svein Gjedrem mener bankenes avhengighet av finansiering i internasjonale markeder var Norges svakeste punkt under finanskrisen. Han mener det er risiko for at vi på ny kan oppleve at dyrere bankfinansiering slår ut i norsk økonomi.
- Dette er en riskofaktor, men det er vanskelig å si hvor stor den er, sier Gjedrem til DN.no.
Han mener likevel at bankenes finansieringssituasjon er mindre anstrengt i dag enn den var høsten 2008.
- Bankene har bedre likviditet. Men generelt er det en risiko som ligger der, sier Gjedrem.
- Kan ikke isolere oss
Kredittilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo mener dette er en risiko bankene selv, men også Norges Bank og Finansdepartementet må ta på alvor.
- Vi bør være opptatt av å begrense den risikoen, sier Skogstad Aamo til DN.no.
Han er enig med sentralbanksjefen i at norske bankers avhengighet av finansiering i internasjonale markeder har vist seg å være et svakt punkt.
- Vi har kanaler som påvirker oss, og vi kan ikke isolere oss. Den viktigste kanalen vil nok fortsatt være at det vil være uro for langsiktig finansiering, sier kredittilsynsdirektøren.
- En god endring
Skogstad Aamo mener imidlertid at bankene selv har bidratt til å ta ned risikoen de siste årene, blant annet ved å utstede såkalte obligasjoner med fortrinnsrett. Dette er obligasjoner som typisk består av porteføljer av boliglån som bankene selger videre i markedet for å skaffe funding.
Av bankenes økte markedsfinansiering på 700 milliarder kroner de siste årene, utgjør obligasjoner med fortrinnsrett rundt 500 milliarder kroner.
- På sikt ser vi på det som en god endring av bankenes og kredittforetakenes funding. I tillegg er det bra at bankene og kredittforetakene øker løpeitden på sin markedsfinansiering. De er også ute og henter finansiering i nye markeder, sa Birger Vikøren, direktør for finansiell stabilitet i Norges Bank, på en pressekonferanse i Norges Bank tirsdag.
Kredittilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo mener bankene likevel har et stykke igjen å gå når det gjelder finansieringssituasjonen. Tallene fra Norges Bank viser at norske banker har rundt 600 milliarder kroner i innlån som forfaller i løpet av de neste 12 månedene.
- Bankene jobber systematisk med sin likviditetsforsyning, men de ligger vesentlig bedre an når det gjelder kapitalstyrke enn når det gjelder likviditet. Både når det gjelder risikoen for at noe galt skal skje og tilpasning til nytt regelverk, er likviditet en større utfordring enn kapital, sier Skogstad Aamo.
Les også:
Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen:
Sentralbanksjef Svein Gjedrem:
<b>- Det kan brått tørke inn</b>
<b>- De er svært sårbare</b>
Finansministrene i Norden: - Dette er avgjørende for at krisen ikke sprer seg
Nouriel Roubini: - Spania er for stort til å reddes (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.