- Står verden overfor et nytt oljeprissjokk som vil sette den globale gjeninnhentningen i fare?
Sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken Capital Markets har sett nærmere på faktorene som kan true veksten i verdensøkonomien.
Uro
Oljeprisen er fortsatt preget av uroen i Midtøsten og Nord-Afrika. Kutt i leveransene fra Libya og frykt for at uroen vil spre seg til andre oljeprodusenter i regionen sendte oljeprisen helt opp mot 120 dollar fatet i forrige uke. Mandag handles et fat nordsjøolje med levering i april til i underkant av 114 dollar fatet.
- Hvor mye skal det så til før det kan bli snakk om prissjokk? Vi observerer at nivået 120 dollar svirrer en del omkring. Selv må vi fastslå at flere tiårs forskning ikke kan gi noe så eksakt svar. Heller ikke virker det rimelig at noen slik klar grense skal eksistere, mener Mork.
- Det er langt mer rimelig å hevde at reaksjonen vil stå i forhold til prisoppgangens størrelse. Noe klart ”trigger”-nivå eksisterer etter alt å dømme ikke, skriver sjeføkonomen i morgenrapporten fra Handelsbanken mandag.
Fem faktorer
Mork peker på fem ulike mekanismer som kan få oljeprisoppgangen til å virke negativt inn på aktivitetsnivået.
* Husholdninger i oljeimporterende land får mindre å rutte med til annet konsum.
- Dette kunne i prinsippet kompenseres av økt etterspørsel fra oljeproduserende land, men på kort sikt neppe i samme takt, skriver Mork.
* Næringslivets økte energikostnader senker fortjeneste og senker derfor etterspørselen etter arbeidskraft.
* Høyere energikostnader gir insentiver til å flytte ressurser fra energi-intensive til mindre energiintensive næringer.
- Siden slik ressursflytting medfører kostnader, vil store prisendringer kunne dempe aktivitetsnivået enten oljeprisen stiger eller faller, skriver Handelsbanken-økonomen.
* Selv om en oljeprisøkning er en relativ prisendring, kan resultatet bli inflasjon dersom andre priser og lønninger følger med.
- Dette kan sentralbanker motvirke ved renteheving, men da vil dette i seg selv dempe aktivitetsnivået.
* Den økte angsten og usikkerheten som et prissjokk gjerne forårsaker - eller forårsakes av - får husholdninger til å utsette store innkjøp og foretak til å utsette investeringsbeslutninger.
- Dersom slike utsettelser forekommer koordinert i store deler av økonomien, skal det ikke mye til før en resesjon settes i gang, mener Mork.
Mork mener det siste punktet viser hvorfor det er vanskelig å spå hvordan oljeprisendringer virker på økonomien.
- I forskningslitteraturen er det faktisk ingen enighet om hvorvidt oljeprisendringer kan ventes å gi makrovirkninger i det hele tatt. Selv tror vi det kan skje; men vi tror også at virkningene i stor grad avhenger av den økonomiske, sosiale og geopolitiske konteksten, skriver Mork.
- Kan skape angst
Mork mener verdensøkonomien tilsynelatende er bedre i stand til å motstå virkningene av oljeprisendringer i dag enn på 1970-tallet. Han er likevel bekymret for hvordan endringene i oljeprisen kan slå ut.
- Etter å ha steget gradvis over en del tid har nå oljeprisen skutt i været på en måte som er egnet til å skape angst. Dernest er den økonomiske situasjonen på ingen måte robust i utgangspunktet. Sårbarheten må derfor regnes som relativt høy, mener Handelsbanken-økonomen.
Han peker på at amerikanske husholdninger kan komme til å reagere dersom bensinprisen klatrer til over fire dollar per gallon. Til nå har den steget til over tre dollar per gallon.
Han er også spent på om Den europeiske sentralbanken ECB og den britiske sentralbanken Bank of England reagerer på oppgang i olje-, råvare- og matvarepriser med renteøkninger.
- Moderat risiko
- Om vi skal oppsummere, må vi si at risikoen for at verdensøkonomien i dag skal trues av et nytt oljeprissjokk er moderat. Prisoppgangen har til nå ikke vært stor nok til å skape stor bekymring, og sannsynligheten for rask og betydelig videre oppgang virker ikke særlig høy, skriver Mork.
Han peker på at VIX-indeksen, som måler svingningene i aksjemarkedet og derfor blir sett på som en slags fryktindikator, fortsatt er langt under nivåene fra finanskrisen. Dette til tross for en oppgang på 30 prosent forrige uke.
Mork mener likevel at risikoen for et nytt oljeprissjokk likevel er tilstede.
- Og skulle ting utvikle seg mer dramatisk, spesielt i Saudi-Arabia, er det all grunn til å være på vakt, mener sjeføkonomen.
Les også:
<b>- Truer hele verdensøkonomien</b>
<b>Uro sender oljeprisene videre opp</b>
<b>- Oljeprisen kan dobles til 200 dollar</b>
<b>- Bristepunktet for hva verden tåler</b>
<b>- Panikkstemning i markedet</b>
<b>- 115 dollar er ikke så dyrt</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.