Bellonaleder Frederic Hauge får kritikk for å bare kritisere, men han mener at Bellona hele tiden har pekt på løsninger som virker. Derfor var det ille å bli beskyldt av olje- og energiminister Ola Borten Moe for å sette kjelker i veien for utviklingen
- Jeg mener at vi har vært drittøffe i å tenke industri og miljø i samspill. Hvis vi ikke har store visjoner og store tanker, så går ikke dette. Borten Moe latterliggjør oss fordi vi tenker slik, sier Hauge, og viser blant annet til Bellonas vyer om et karbonnegativt samfunn.
- Folk ler og sier at dette er naivt og hippie. Men sett 60 millioner mennesker i Nord-Sahara til å dyrke alger, og se hva det kan bidra med.
Såpass gigantisk mener han det er nødvendig å planlegge, når forskningen på klimaendringer er så dyster som den er.
- Hvis samfunnet er for sent ute med tiltak, eller det ikke er de mildeste scenarioene i forskningen som slår til, så må vi lage strategier for å takle det, sier Hauge.
Mange fluer i en smekk
I 2009 ble Bellona med på prosjektet SaharaForest.
- Poenget er å senke CO2-innholdet i atmosfæren for å motvirke klimaendringene. Og vi prater ikke bare om dette: Bellona er gjennom Sahara Forest Prosject med på å etablere to prosjekter i Jordan og Qatar, sier Hauge.
Prosjektet kombinerer saltvannsdrivhus hvor det dyrkes alger eller grønnsaker, med konsentrert solenergi som sørger for elektrisitet og vann. Algene utgjør biomasse som kan brukes til bioenergi eller drivstoff.
Ideen er at biomasse trekker til seg CO2 mens den vokser og hvis biomassen brukes i et kraftverk der CO2-utslippene fanges og lagres trygt, vil man produsere karbonnegativ energi. Samtidig skal man ta i bruk ørkenområder og bruke saltvann, som det finnes mer enn nok av. Hver for seg er teknologiene velutprøvde, mener Bellona.
- Det er snakk om bærekraftig biomasse i saltvann i utviklingsland. Folk ler og sier at dette er naivt og hippie. Men sett 60 millioner mennesker i Nord-Sahara til å dyrke alger, og se hva det kan bidra med, sier Hauge.
Prosjektet får positiv oppmerksomhet både fra IEA, IPCC og EU. (Artikkelen fortsetter under bildet)
Løsningene
- Vi mener at fremtidens energiløsninger ligger i å snu litt på det etablerte bildet, sier Hauge
Han mener også at Norge må ha som utgangspunkt at EUs ambisjoner om 80 prosents kutt i utslippene innen 2050. Og han mener det er helt nødvendig å regne inn den ventede befolkningsveksten i verden, og ta for gitt at de skal ha en ok levestandard, og at verdens fattigdomsproblemer skal utjevnes i den samme perioden.
Med de to forutsetningene er det klart for Hauge at man ikke kan fortsette som før med olje- og gassproduksjon på norsk sokkel - og i alle fall ikke utvide arealene som brukes til oljeutvinning.
- Vi mener at vi må basere energiløsningene på det vi har i dag av tilgjengelig teknologi - inntil vi ser at det kommer noe nytt, sier han.
I det virkelighetsbildet så er dette Hauges oppskrift:
* En stor pakke med energieffektivisering - kraftoverskuddet kan brukes til smelteverkene
* En enorm mengde solceller - For å få nok solceller bør mest mulig av de fossile energikildene vi har brukes, i kombinasjon med CCS , til å produsere solceller.
* Vind blir viktig. Myndighetene bør ta et felt i Nordsjøen å utlyste anbud for offshore vind.
* Bioenegi bli mellom fem og 30 prosent av våpenet i klimakampen med ny måte og produsere, og med fangst og lagring av CO2 (CCS).
* Elbiler er det ingen vei utenom
Prisen er "innenfor"
- Dette krever enorme investeringer. Er det realistisk?
- Prisen på vind, CCS, bio og andre løsninger er innefor det vi kan vente at det vil koste å bekjempe global oppvarming. Det er langt billigere å ta kostnadene enn å la være, sier Hauge.
Han mener dessuten at norske oljepenger har en jobb å gjøre for å løse klimakrisen i verden.
- Jeg er opptatt av å få på plass Statsol som en del av oljefondet, som kan investere i nødvendig infrastruktur for solparker. Jeg mener veksten kommer i utviklingsland, og solparker vil gjøre dem mer uavhengige. Det er slik vi bør hjelpe dem, ikke ved å lære dem olje, sier Hauge.
Avviser ren olje
- Et av argumentene Ola Borten Moe stadig gjentar, er at norsk olje- og gassindustri er den reneste i verden, og at det vil få negative klimafølger dersom Norge avstår fra utviklingen, og overlater produksjonen av olje og gass til andre land. Stemmer ikke det?
- Vi har gjort ganske grundige studier på de påstandene, og hvis vi legger godviljen til er utslippene fra olje- og gassproduksjonen i Norge i snitt tre prosent bedre enn det globale snittet. Og når vi beveger oss nordover øker utslippene som følge av transportavstander, tyngre utstyr og behov for flere fartøy. Når man snakker om rørledning til nord, blir nok de tre prosentene ganske fort spist opp, sier Frederic Hauge.
- Tre prosent gjør etter min mening uansett ingen forskjell i klimakampen. Det som utgjør de store utslippene er jo forbrenningen av oljen, fastslår han.
Ødeleggende for investeringer
Bellona mener at verden vil få sjokk når FNs klimapanel legger frem sin neste rapport. Hauge sier at forarbeidene til rapporten peker i retning av betydelige forverringer både når det kommer til kraften i klimaendringene - og tidspunktet for når de kommer.
Hauge mener den rødgrønne regjeringen har feilet totalt på miljø.
- Etter fem år har vi ennå ikke fått klimameldingen. Industrien trenger forutsigbare rammevilkår, og denne regjeringen har ikke skapt rammevilkår i det hele tatt. Det er ødeleggende for investeringer, sier Frederic Hauge i Bellona, og nevner biodiesel og karbonfangst som to eksempler på hvor investorer har fått endret betingelsene dramatisk underveis.
Regjeringens mye omtalte "månelanding" - lagring og rensing av CO2 - er utsatt så mange ganger at Hauge mener det er i ferd med å utspille sin rolle med å forme fremtiden.
Klimameldingen skal fortelle i detalj hvordan Norge skal redusere utslippene med 30 prosent innen 2020, men er utsatt fra 2010 til 2012.
- Ut over å pumpe opp mest mulig på sokkelen, har denne regjeringen manglet nærings- og miljøpolitikk, sier Hauge.
- Det er fantastisk morsomt å få være med på å tegne Europas energifremtid, sier Hauge.
Han er igjen oppgitt over Norges passive rolle.
- Olje- og energidepartementet leverte ikke engang høringsuttalelse til Roadmap 2050, sier Hauge, som mener at Norge gjennom EØS-avtalen vanskelig kan komme unna de samme forpliktelsene som EU-land får når planen blir vedtatt.