De fleste husker fjorårets påskethriller.
I hovedrollene: daværende næringsminister Sylvia Brustad og industrimann Kjell Inge Røkke. Stridens eple: en gigantransaksjon fra Røkke-kontrollerete Aker til delvis statseide Aker Solutions. Vinner: Kjell Inge Røkke.
Et av hovedspørsmålene var om de fem selskapene som ble solgt til Aker Solutions var riktig priset - eller ikke. Det ble gjort flere verdsettinger før transaksjonen, og også en såkalt fairness opinion som igjen skal teste om prisen er riktig.
Aker fikk to milliarder kroner for selskapene, Røkke fikk gevinst på 500 millioner og mange analytikere mente selskapene egentlig var verdt null.
Hvordan kunne verdianslagene variere så kraftig?
Nyttig? Tja
Inspirert av alt rotet som oppsto i kjølvannet av de omstridte transaksjonene, ønsker Norske Finansanalytikeres Forening (NFF) nå å få til en felles bransjestandard for slike fairness opinions.
- Er et slikt dokument nyttig for dere som investorer? Nei, for dere får jo aldri se innholdet i den. Er det nyttig for styret? Tja, fordi styret får jo ikke testet og verifisert sin egen saksbehandling, sa partner Geir Bjørlo i GeelmuydenKiese på et seminar om regnskapsjuks i regi av NFF.
Han er blant dem som nå jobber med å få mer standardiserte måter å gjøre slike analyser på, og også få på plass kjøreregler i forhold til publisering og offentlighet.
Få kompetansekrav
- Det er få krav til kompetanse ved å gjøre en slik fairness opinon, og heller ikke til prosedyre eller offentliggjøring, sier Bjørlo.
Han peker på at slike vurderinger lett kan bli insentivbaserte, fordi man nødig vil si til oppdragsgiver, som betaler regningene, at prisen i en transaksjon som selskapet har kommet frem til ikke er riktig.
- Tør man gå mot den som betaler, og si at transaksjonen ikke er fair, spør Bjørlo.
Vil sette bransjestandard
I månedene fremover har Bjørlos komité en stor jobb som skal gjøres. Det skal blant annet gjøres worshops med interessenter, og de skal også gjøre en nettundersøkelse. Til høsten kommer de til å sende forslag til NFF-behandling til høring.
- Hensikten er ikke å utvide bruken av fairness opinons, med å sette en bransjestandard, sier Bjørlo.
Når man gjør transaksjoner mellom nærstående selskaper er man lovpålagt å gjøre en såkalt sakkyndig redegjørelse, som ofte gjøres av revisor.
Hva skal man kalle dyret
En fairness opinon er en utvidelse av denne, der man blant annet har adoptert en rekke elementer fra USA.
- Det blir litt sånn "hva skal man kalle dyret". Hovedinnvendingen vår er fra investorståsted. Investorene har ikke innsikt i mandatet som er gitt, prosessen som er gjort, verdsettelsesprosessen som er gjort eller habiliteten til dem som har gjort det, sier Bjørlo.
Et våpen i maktkampen
Slike dokumenter kan sammenlignes med juridiske betenkninger, som advokater for eksempel henter inn fra eksperter i forbindelse med en rettsak.
En fairness opinon kan dermed brukes som et dokument for å overbevise noen om at en pris er riktig.
- Den blir på mange måter et slags våpen i maktkampen, sier Bjørlo.
Han understreker at NFF ikke har myndighet til å komme med et lovforslag, men at målet er å få på plass en ny bransjestandard som flest mulig frivillig skal rette seg etter.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.