Slik unngår du at hytta blir en skattebombe

Hyttemarkedet på fjellet er i ferd med å løsne etter bråstoppen i kjølvannet av finanskrisen, viser nye tall lagt frem denne uken.

Les saken: Her selges de dyreste hyttene

Og med stigende hyttepriser, blir det desto viktigere å forvalte hytteformuen riktig.

- Det er en solid nedgang i de som gjennomfører arv og generasjonsskifter på hytter som betaler arveavgift. Vi ser det er en trend at man utsetter arveavgiften lengst mulig, forteller Christian Nicolay August H. Wedler, advokat, partner og leder for KPMG Tax and Law Sørvest.

Wedler kan blant annet vise til en jevn strøm av familier som i fjor kom inn på kontoret hans for å la barna overta hytta før foreldrene faller fra.

Samtidig bekrefter fagsjef Gry Nilsen i Skattebetalerforeningen at temaet er mer aktuelt enn noen gang.

- Ikke minst ble mange oppmerksomme på dette med fradrag for bruksrett etter Stoltenberg-saken i januar i fjor, sier Nilsen.

Både Nilsen og Wedler vil imidlertid advare mot å starte arveplanleggingen med skylappene på.

- Det som kan gi deg lav arveavgift i første omgang, kan senere føre til en skattebombe, understreker Nilsen.

For lav markedsverdi
Dersom du arver en bolig eller hytte som dine foreldre har eid sammen, er bunnfradraget for arv i dag 940.000 kroner.

Skatteetaten legger antatt markedsverdi til grunn når de kontrollerer beløpene som rapporteres ved overdragelse av fast eiendom innen familien.

Det at markedsverdien på hytta anslås for lavt, er den vanligste feilen Wedler og Nilsen ser.

Skal hytta selges innen fem år, må du nemlig skatte av gevinsten. Gevinsten er differansen mellom arveavgiftsgrunnlaget og salgssum.

- Har du planer om å selge hytta før det er gått fem år, er det spesielt viktig å forvisse seg om at arveavgiftsgrunnlaget er satt til reell markedsverdi, sier Nilsen og illustrerer med et eksempel:

Verdien ved overføringen til barna settes til to millioner, til tross for at reell verdi er 2,8 millioner kroner. Selges hytta ett år senere, har barna spart arveavgift på 80.000 kroner (10 prosent av 800.000 kroner), men må til gjengjeld betale 224.000 kroner (28 % av 800.000 kroner) i skatt.

- Overraskende mange går i denne fellen, kommenterer Wedler.

Advokaten vil heller anbefale å bruke fradragsretten for bruksrett til å redusere markedsverdien på hytta.

- Bruk fradragsretten
- Vi skriver av fradrag for bruksrett på alle hyttene vi har i arveoppgjør, forteller han.

Arveavgiftsloven oppstiller en tabell som beregner hvor lenge foreldrene antas å leve, samt hvor mye barna kan få fratrekk i arveavgift for foreldrenes bruksrett i disse årene.

Livsvarig bruksrett blir beregnet ut fra forventet levealder for den av foreldrene som har forventet lengst levetid igjen, det vil si kvinnen. Inntil fire ukers bruksrett i året godtas avgiftsmessig. Den tidligste alderen det tas hensyn til er 62 år.

Eksempel: Ektepar skal overføre en hytte med markedsverdi på to millioner kroner til barna.

• 62 år: Bruksfradrag på 583.600 kroner

• 70 år: Bruksfradrag på 462.520 kroner

• 75 år: Bruksfradrag på 390.400 kroner

• 80 år: Bruksfradrag 309.320 kroner

Etter at verdien av bruksretten er fratrukket, og fribeløpene benyttet, anbefaler Wedler å kjøre differansen til markedsverdien som lån.

Hvert år kan foreldrene ettergi avgiftsfritt ½ G til hvert av barna.

- Den vanligste feilen når du lager lånet, er at du skriver i avtalen at lånet skal ettergis med 1G hvert år. Ifølge loven er det strengt forbudt å avtale slik ettergivelse på forhånd, minner Wedler om.

Tenk godt igjennom konsekvensene
Wedler vil for øvrig oppfordre til å ta seg god tid og tenke godt igjennom konsekvensene av å gjøre alt for å unngå arveavgiften.

- Faren for konflikt er spesielt stor i de tilfellene der søsken får hver sin part og fribeløp på hver sin del. Det betyr et veldig stort sameie, der du er garantert konflikt hvis ikke samarbeidet fungerer, sier Wedler.

Er det nødvendig å involvere advokat?

- Nei, ikke hvis du følger rådene. Hvis du vil overføre flere ting samtidig, og det vil bli utløst arveavgift, vl jeg imidlertid anbefale å rådføre seg med advokat som kanskje har forslag til andre løsninger, sier advokaten.

Generelt vil advokaten advare mot å hele veien likebehandle barna.

- Det er ikke sikkert at det er det lureste, verken arveavgiftsmessig, skattemessig eller familiært. Det viser de groveste konfliktene vi har sett i Stavanger. Der har eksempelvis tilfellet vært at tre søsken skal fordele fordele to millioner i cash, en hytte til en verdi fire millioner og et hus på fire millioner. Hytten går da til én av barna med den avgiften det vil koste. En annen får huset og den tredje får cash pluss én million hver av sine søsken. Dette er flere år før mor og far faller fra, og barna opplever dermed en ulik verdiendring på arven, sier han og tilføyer:

- Når du gjennomfører et generasjonsskifte så tidlig, og verdiene stiger så ulikt, blir det krangling og sjalusi. Vi mener det er lurere at den som skulle ha hytten får den, samtidig som man lager en modell for hvordan vedkommende skal kompensere for dette senere. Da reduserer du potensialet for konflikt betydelig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger