Norges Bank og Finanstilsynet har ved gjentatte anledninger de siste årene uttrykt stor bekymring for boligprisutviklingen her til lands. Nær rekordhøyt gjeldsnivå i husholdningene og rekordhøye og fortsatt stigende boligpriser utgjør en risiko for stabiliteten i norsk økonomi, mener de to institusjonene.
Strammer inn
Finanstilsynet har allerede innført strengere retningslinjer for bankenes utlån til boliglån. Et høyere rentenivå fra Norges Bank ville isolert sett vært et annet tiltak som ville kunne bidra til å dempe låneveksten og boligprisoppgangen. Lav inflasjon, sterk krone og forventninger om lave renter internasjonalt i lang tid fremover gjør det imidlertid svært vanskelig for sentralbanken å heve renten mye og raskt.
Nå foreslår visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad istedet at norske banker gjør noe med risikovurderingen av boliglånene. Han mener bankenes såkalte risikovekter, som bankene bruker for å beregne hvor mye penger de må sette av til potensielle tap på boliglån, bør heves.
- Et problem er at risikovektene for boliglån er veldig lave. Om de hadde vært høyere ville bankene vært mer villige til å låne ut til bedrifter relativt til husholdninger og boligformål, sier Qvigstad i et intervju med Bloomberg News torsdag.
På denne måten vil det kunne bli mindre fristende for bankene å låne ut mye penger til boligformål. Resultatet kan bli at låneveksten dempes.
Lavere vekter enn i andre land
Norske husholdninger har en gjeld som tilsvarer rundt 200 prosent av den disponible inntekten. Tallet er økende og nær et rekordhøyt nivå i norsk sammenheng. Gjeldsbelastningen i norske husholdninger er dessuten blant de høyeste i Europa.
Når norske banker skal ta høyde for risikoen som ligger i boliglånsporteføljen, bruker de imidlertid en risikovekt som er lavere enn flere andre land i Europa.
I Norge har boliglån en gjennomsnittlig risikovekt på 11 prosent, mens de i Tyskland får en vekt 15 prosent og i Spania på 35 prosent, ifølge tall som Bloomberg News har innhentet hos Sveriges Riksbank. For Sveriges del er imidlertid den gjennomsnittlige risikovekten for boliglån på seks prosent.
Små utlånstap
Historisk sett har det imidlertid vært svært små utlånstap på norske boliglån. De lave vektene som norske banker bruker trenger derfor ikke å være et uttrykk for at bankene ikke tar stor nok høyde for hvor store tap de kan regne med. Selv under bankkrisen på begynnelsen av 1990-tallet tapte norske banker lite på boliglån.
En gjennomgåelse Norges Bank har gjort av risikovektingen hos bankene som har anledning til å sette slike vekter selv, viser at disse ligger betydelig under standardvekten på 35 prosent. Sentralbanksjef Øystein Olsen har tidligere uttalt at kravene til bankene bør gjenspeile den høye gjeldsbelastningen i norske husholdninger.
- Hovedstyret mener gjennomgangen av bankenes beregning av risikovekter må følges opp av konkrete tiltak. Blant annet bør kapitalkravene på bankenes boliglån gjenspeile den risikoen en høy gjeldsbelastning i husholdningene innebærer for det finansielle systemet som helhet og ikke kun for den enkelte bank, skrev Olsen i innledningen til rapporten Finansiell stabilitet i mai i år.
Det er store individuelle forskjeller mellom risikovektingen av boliglån blant norske banker som har anledning til å sette disse vektene selv. Nordea har en risikovekt på 16 prosent, mens DNB har 13,3 prosent. Lavest ligger SR-Bank med 9,9 prosent og Sparebank 1 Midt-Norge med 11,0 prosent, ifølge tall fra Norges Bank i mai i år.
Risikovektene blir brukt i vurderingen av bankenes kapitaldekning. Dette er et mål som blir brukt av tilsynsmyndighetene for å sjekke om bankene oppfyller myndighetenes krav. Finansmarkedene bruker også egenkapitaldekningen som et av mange mål på hvor solid en bank er.
Basel II-regelverket, som er et felles sett med regler for europeiske banker, åpnet i 2007 for at banker, etter godkjennelse av nasjonale tilsynsmyndigheter, kunne bruke interne modeller, såkalte IRB-modeller, for kapitaldekningsformål. Målsetningen var at kapitaldekningsmålet i bedre grad skulle avspeile den faktiske risikoen i hver enkelt bank.
I beregning av kapitaldekningen ser man gjerne på forholdet mellom bankenes frie, likvide midler og bankens totale balanse. Endringene som kom med Basel II-regelverket gjør det mulig å redusere vektene de ulike utlånsporteføljene har i balansen. Jo mer balansen kan reduseres, desto høyere vil kapitaldekningen bli. Ved en lav risikovekt på en portefølje, er altså bankens vurdering at den trenger mindre midler for å kunne dekke opp for tap.
Risikovekter i norske banker:
* For boliglån er standardvekten for bankene som ikke bruker IRB-modellen 35 prosent.
* For foretakslån er standardvektene gitt ut fra hvilken rating foretaket har. Dersom selskapet som låner penger ikke har rating, teller lånet 100 prosent i bankens balanse. De øvrige vektene er som følger: AAA til AA- vekter 20 %, A+ til A vekter 50 %, BBB+ til BB- vekter 100 %, mens lån til selskaper med rating under BB- vekter 150 %.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.