- At gruvedrift får samme betydning som olje tror jeg er å ta hardt i, men vi setter absolutt mål om å være en av bransjene vi skal leve av etter oljen. Det er store verdier i norske fjell, men for at de skal realiseres kreves hardt arbeid, sier Elisabeth Gammelsæter i Norsk Bergverksindustri, som jobber for gruveeiernes interesser.
Det største hinderet er byråkrati, mener hun.
- Grunnen til at det er lett så lite i Norge hittil, er at investorene har sett på Norge som lite forutsigbart. Det tok 25 år før vi fikk en minerallov, og samespørsmålet har inntil nylig skapt usikkerhet, sier Gammelsæter.
Det er ennå store områder i Norge som er utpekt som lovende der ingen foreløpig har lett. Og selv om det nå er mange som leter, krever oppstart av gruvevirksomhet andre tillatelser og nye runder, og mange av leteselskapene har som strategi å selge funnet til selskaper med gruveerf#229.
Miljø
- Det er en sterk miljølobby i Norge, og SV som har gått mot sjødeponier blant annet, sitter i regjering og leder miljøverndepartementet. Norges Naturvernforbund har nylig gått generelt mot sjødeponier og uttalt at et kalkverk i Værdal bør gå under jorden, noe som ikke er hverken mer effektivt eller mer miljøvennlig, bare mindre synlig, sier hun.
Deponiene av restmaterialene, som ofte utgjør 98-99 prosent av alt som hentes ut av fjellet er det største problemet for selskapene.
- Og det er ikke sånn som noen miljøvernere sier at vi kan la det ligge i 100 år og la noen andre løse deponiproblemet, for dette krever at noen jobber aktivt med problemet.
- Dessuten er det ikke slik at verdiene som nå anslås til 1500 milliarder nødvendigvis verdt det samme om 50 år. Det er et dynamisk behov for råstoff i verden avhengig av teknologiutvikingen. Hadde vi funnet sølvet i Kongsberg i dag hadde det kanskje ikke lønt seg å ta det ut, og for 50 år siden så man på det som nå er de mest verdifulle mineralene som gråstein, sier Gammelsæter.
På den ene siden sliter bransjen med byråkrati og miljøproblemer. På den andre siden oversvømmes Norge nå av leteselskaper som vil prøve lykken.
Les også: Gruveselskapene rykker inn i Norge
Ikke rik på gull i hagen
- Det er mange som kaller dette et Klondyke. Det er ikke et begrep jeg liker, fordi det assosieres med kort vei til raske penger, og det passer industrien dårlig, sier Gammelsæter. Hun legger vekt på at industrien ønsker å opptre i takt med samfunnets krav og ønsker.
I tillegg er det ikke sånn at man får det man finner. De verdifulle mineralene har en egenvekt på over fem, og er dermed statens per definisjon. Dersom du eller andre finner gull på tomten din, får du bare grunneierkompensasjon. Ønsker du å utvinne grus, skifer eller kalk, er saken en annen, da er det grunneier som eier forekomstene, og kan lage en avtale med selskapet som utvinner forekomstene.
- I Finnmark er grunneierkompensasjonen høyere, men tillegget går til FEFO (Finnmarkseiendommen) som forvalter statens eiendom i Finnmark, som utgjør 96 prosent av arealet. FEFO skal bruke midlene til beste for hele befolkningen i Finnmark.
De raske pengene møter på enda en utfordring: Det norske byråkratiet. To store prosjekter på Vestlandet og i Finnmark har ventet i årevis på å få tillatelse til gruvedrift etter at funnene er gjort. I Finnmark skal alle søknader innom Sametinget og berørte reindistrikter.
- Det er en ekstra runde i hver sving, og ekstra byråkratisk for bedriftene. Men de siste årene har vi kommet langt med dialog og to selskaper har nå fått avtale og et tredje er på vei, sier Gammelsæter.
Miljøutfordringer
Gruvevirksomhet forbindes med skitt og støv. Og ettersom det er lenge siden gruvevirksomhet var stort i Norge, er folks oppfatning preget av en gammeldags industri, mener Norsk Bergindustri.
- Må vi som befolkning godta mer?
- Vi kan ikke si nei til hele industrien. Enten må vi gi fra oss batteriene, mobilene, bilene og alt som trenger disse mineralene, eller så må vi utvinne mineralene på en mest mulig skånsom måte. Norge er heldige som har strenge miljø- og menneskerettigheter. Hvis vi sier nei til industrien, men ja til produktene, så er det noen andre som må utvinne disse mineralene. Det mener vi er passivt. Vi vet ikke hvilke menneskeretts- og miljøvilkår det drives på, sier Gammelsæter.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.