– Nå må da maten snart komme? Vi er jo nesten alene i lokalet? Sa Pepper. Tjue minutter kan føles lange nok før en middag, men til lunsj skaper det stress når ikke serveringen går fort.

Vi satt nesten alene i de enorme lokalene til Südøst, det røffe grillstedet som for noen år siden ble omformet til blank og sofistikert asiatisk crossover. Utendørs renner Akerselva, blåtrikken og en del av byens tristere skjebner forbi, men innendørs kunne vi vært hvor som helst i verden: Mørkt, blankt, smakfullt og litt pregløst.

Les også

Global orientalisme

Menyen kunne også vært servert hvor som helst, med retter fra både det japanske og thailandske kjøkken tilpasset den vestlige forventning om elegant lunsjmat.

Prisnivået er også helt greit, med de fleste rettene rundt 160 kroner og en toretters for 125 kroner. Kjøkkenet skal også ha for å tjene sine gjester med kostholdsrestriksjoner ved å ha vegansk pad thai.

– Jeg er spent på pad thaien. Det er sjelden den er helt vellykket, sa Salt.

Men det tok altså lang tid å få maten.

Og pad thaien? En helt grei nudelrett som smaksmessig hadde få fellestrekk med en skikkelig pad thai utover råvarene. Pad thai skal rett og slett ikke bade i noe som mest av alt ligner sursøt saus.

Stilig lunsjtallerken

Det var mer sus over lunsjtallerkenen, som kom servert på et elegant japansk lakkbrett med mange rom.

– Barn hadde elsket dette, mente Pepper.

Presentasjonen alene var imponerende, men innholdet var mer middelmådig. Hverken tynne skiver laksesashimi eller makiruller med grålig tempuratunfisk var spesielt innbydende.

– Den sashimien har jeg rett og slett ikke lyst til å spise, mente Pepper.

Dim sum i form av en fritert vårrull og friterte scampi var sprø og fine, og en grønn salat helt grei.

– Det beste her var faktisk dagens pastarett, den var deilig og fet og litt junkfoodaktig.

Den beste dim sum-en får du her. Taste of China er en perle.

Ble mette på Südøst

– Jeg var redd vi ikke ville bli mette. Men det ble vi, og vi har spist så fort at dette går bra, sa Pepper, som måtte skynde seg tilbake til kontoret.

Det var blitt litt mer folksomt, men hovedinntrykket var likevel at det var tomt i lokalet. En kaffe og en time etter ankomst, hadde vi betalt regningen på 527 kroner for to store flasker vann, hver vår lunsjrett og kaffe og gikk derfra hverken spesielt sjarmert eller spesielt opprørt.

– Maten er ganske uinteressant, men prisen står i hvert fall noenlunde i forhold til kvaliteten, mente Salt.

Forrige uke mente Salt og Petter de ble ranet av Ringnes på Holmenkollen restaurant. Turister som forviller seg inn her bør være rike og rause.

Les alle Smaks lunsjanmeldelser her.

Meld deg på nyhetsbrev for Smak.no her

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.