Hagen utenfor tomannsboligen til Nina Dreyer Hensley og Jim Hensley på Bygdøy er dekket av våt aprilsnø og gjørme; naboen bygger ut kjelleren. Noen peoner og tulipaner er så vidt på vei opp, ellers er det vått og grått og lite som minner om et bugnende spiskammer.

«Fra hagens spiskammer» heter fotografekteparets nyeste bok, laget i samarbeid med forfatter Anne Mæhlum. I fjor ga de ut «Fra naturens spiskammer», nå har de snevret inn området de sanker spiselige vekster fra. Boken er en blanding av kokebok og botanisk oppslagsverk, med bilder av og fakta om 51 hagevekster. Her er oppskrift på blomkarsepesto og tapenade med stemor og oxalis, også kalt gjøksyre. Solbærgelé og syltede stikkelsbær. Ravioli med salviesmør og god, gammeldags sylteagurk.

De store, tydelige bildene av plantene minner litt om de fine plansjene som hang i klasserom i gamle dager.

– Det er så utrolig mye vakkert ute i naturen når man bare ser nøye etter, sier Nina Dreyer Hensley.

Spiselig

Botanikk og hage er noe de er opptatt av, men de er ingen eksperter, understreker Nina Dreyer Hensley. Faktaopplysningene er sjekket av botanikere og gartner. Ekteparet har bidratt med oppskrifter til boken, men er først og fremst fotografer.

Men de har hatt suksess med å ta for seg temaer de ikke er eksperter på før. Da de laget kokeboken «Pasta – en lidenskap» i 1998, sa de til forlaget Gyldendal, som hadde gitt dem oppdraget, at de faktisk ikke kunne noe særlig om pasta. De fikk et reisebudsjett på noen titusener og reiste i tre uker rundt i Italia med stylisten Paul Løwe og parets datter Ane, som da var to år. Boken ble solgt til utlandet, totalopplaget endte på rundt 80.000 eksemplarer.

Nina Dreyer Hensley peker ut i hagen og sier at hun har planlagt å plante flere spiselige vekster og blomster. Hun er med i det lokale hagelaget på Bygdøy, og synes det er gøy å eksperimentere litt, lære seg noe nytt.

– Og når man planter, er det gøy at det er noe som også er spiselig. Det gir en annen dimensjon. Sitrontagetes, for eksempel. Bladene er så gode, og blomstene er fine å ha i en salat, forteller hun.

– Men vi har jo masse skvallerkål og brennesle her også, sier hun og smiler.

Bestemor

Kjøkkenet er lyst og ryddig, bordet slitt, i vindusposten står krukker med sukkulenter. Nina Dreyer Hensley serverer te og kanelsnurrer hun har bakt selv.

Jim Hensley er amerikaner, oppvokst i Florida. De hadde truffet hverandre gjennom felles venner, og da Nina som fersk fotograf skulle til Miami på en jobb, tok hun kontakt med ham.

– Jeg var ekspert på å finne hemmelige locations hvor man slapp problemer med politiet, sier Jim Hensley (53).

De giftet seg og etablerte fotostudio i Josefines gate i Oslo. Jim hadde blant annet jobbet med lyssetting på teater i USA. Sammen med stylisten Paul Løwe jobbet trioen mye med interiørreportasjer.

– Vi hadde litt ekstra tid, for vi måtte vente i timevis på at filmene skulle fremkalles. Så vi laget lunsj, sier Jim.

Et nærbilde av en lunsjrett mot hvit bakgrunn ble brukt i en reportasje i det nystartede bladet Interiørmagasinet. Sånt var nytt og oppsiktsvekkende på 90-tallet. Gyldendal forlag tok kontakt og ville ha dem til å lage bok. Men ingen av de tre hadde kokkefaglig bakgrunn.

– Det var uvanlig den gangen. Det var kokker som ga ut kokebøker, og de var ganske omfattende, sier Nina Dreyer Hensley.

– Paul laget stort sett all maten. Han hadde stått på kjøkkenet med bestemoren sin.

«Sommermat», som kom ut i 1997, skulle inneholde 80 oppskrifter.

– Vi måtte bruke alle oppskriftene vi hadde. Da var vi halvveis. «That's it. We're done», tenkte jeg, forteller Jim.

I 1997 fantes internett, men ikke med det vellet av oppskrifter som finnes på blogger og matnettsteder nå. Ekteparet og Paul Løwe måtte lete etter oppskrifter hos venner og familie, forenkle retter de fant i avanserte kokebøker.

– Eplepaien kom fra min amerikanske bestemor på 90 år. De fylte auberginerullene er inspirert av en rett i en italiensk-amerikansk kokebok, jeg bare gjorde den mye enklere, forteller Jim.

«Sommermat» solgte i rundt 30.000 eksemplarer. Ekteparet blir fortsatt glade når de får tilbakemeldinger fra folk som bruker bøkene, som har favorittretter i dem.

– Den gangen var oppskriftene gjerne lange og teknisk avanserte. Vi var amatører, og vi laget en bok som var for alle. Derfor ble den populær, tror jeg. Sjokoladekaken så litt skjev ut. Det var naturlig. Vi brukte ikke hårspray i stylingen. Kanskje vi var litt pionerer, sier Nina Dreyer Hensley.

– Men nå lager alle enkle oppskrifter med fine bilder. Selv Kiwi.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.