I fjor sommer satt Magnus Tovsen Solheim og kompisene hans på NTNU i kantinen på Gløshaugen i Trondheim. Det måtte jo være mulig å lage noe bedre enn dette, tenkte de. Slik ble spiren til Grabster, matens utgave av Über, unnfanget.
– Grabster er en app som viser hvor det er mulig å få tak i hjemmelaget og god mat i nærheten av der du bor eller befinner deg, sier Tovsen Solheim.
Tanken med Grabster er ikke bare å gi variasjoner i kosten til en billig penge, men også gi hobbykokker og andre muligheter til å tjene en ekstra slant når de likevel romsterer på kjøkkenet. Så får kokk og sulten finne ut det praktiske: om hvordan de skal levere maten, om det blir henting eller levering. Prisen bestemmer kokken.
Grabster ble kåret til beste app av den NTNU-baserte appakseleratoren Applab, men det er ikke første gangen Grabster-gjengen havner på førsteplass. Gjennom NTNUs Entrepenørskole ble de fire skaperne hedret med tittelen "Årets studentprosjekt" i Norge.
Så langt er tjenesten i oppstarten i Trondheim, med rundt femti kokker tilgjengelig. Bestilling vil skje via app eller nettside i løpet av høsten. De retter seg spesialt mot studenter.
– Hvis ting går slik det skal, ønsker vi å lansere appen i Bergen og senere i Oslo. Og så kommer vi til å satse i utlandet. Vårt mål er å berike folks liv gjennom mat, sier Tovsen Solheim.
Tilpassede matregler
Kommer Grabster ut av Trondheim, vil de få konkurranse fra tjenestene Resterant og Nabomat. Et lignende tilbud har også appen Too Good To Go, der restauranter og bakeri kan selge mat som er blitt til overs. Internasjonalt er det appen
Meny Next Door som leder an i byer som Paris og Brussel, en tjeneste som ventes å ankomme også London.
– Bra at det er flere som prøver en slik tjeneste, for det å selge hjemmelaget mat er både samfunnsnyttig og bra, sier Tovsen Solheim.
Her til lands er det Resterant som har kommet best i gang med sin delingstjeneste for hjemmekokker som vil selge restene til sultne naboer.
Nå kommer Über for mat.Les om to nye apper som vil gi restematen nytt liv.
Henrik Tveter, gründer og soussjef i Resterant, vil ikke røpe hvor mange kunder og kokker de har, men at de har hatt en god utvikling siden starten i februar.
– Vi jobber fortsatt med å knekke Oslokoden i forhold til såkalt kritisk brukermasse. Vi tror knekkpunktet og der vi begynner å gå rundt, kan være rundt 20 000 brukere. Det er et stykke dit ennå, sier Tveter.
Tveter sier at Resterant ønsker å gjøre det enklere for folk å spise bedre, og at Grabster og andre er velkomne til Oslo. Han tror det likevel kan gå mot et naturlig monopol, slik det har utviklet seg i andre markedsplasser, for eksempel Airbnb, finn.no og Über – men at en selvsagt aldri kan vite.
– For oss er mat viktig, og det kan hende kokkene vil ha flere kanaler å selge mat gjennom, sier Tveter.
Inspektør Per-Olav Bjørnstad i Mattilsynet forteller at matdelingstjenestene er nypløyd mark her hjemme, men at det er naturlig at norske aktører må følge tilsynets regler. Tilsynet har imidlertid forsøkt å tilpasse seg den nye delingsøkonomien, og er i ferd med å meisle frem en ny retningslinje for kokker som «selger ikke mye».
Hva «selger ikke mye» betyr, er ennå ikke helt bestemt. Men generelt er det slik at jo mer en hjemmekokk kokkelerer og produserer, jo mer sannsynlig er det at han eller hun får besøk av tilsynet. Så langt har ingen kokker som har solgt så mye mat.
– Det er ikke definert noen grense for hvor mye er enda, men det er ikke vår oppgave å sette kjepper i hjulene for gode ideer. Samtidig må vi sørge for å ivareta matsikkerheten, sier Bjørnstad.
I den nye retningslinjen som Mattilsynet er i ferd med å utarbeide, er det grovt sett vanlig matvett som gjelder: at det ikke er tillatt å ha husdyr i samme rom der maten lagres eller tilbredes, at personlig hygiene er obligatorisk, at matvarene oppbevares kjølig og at rått kjøtt og rå fisk holdes adskilt annen mat. Et annet krav er at kunder uoppfordret skal opplyses om hvilke allergener som eventuelt finnes i maten. Skjer det smitte, er det kokkens jobb å varsle tilsynet. Det er også kokken som må registrere seg hos tilsynet.
– Vi er i startgropen, og det er en læringsrunde for oss også. Men vi vil ikke legge lokk på noe som likevel kommer, sier Bjørnstad.
Når kjøkkensjef Christopher Haatuft ikke gidder å lage mat, da lager han dette: Kokkenes enkle middagstips
Vil du bare ha en dip? Christopher Haatuft og fire andre gir deg oppskrift på sin beste dip
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.