Lunsjkøen utenfor den lille kafeen Sqirl, beliggende på en trafikkert gatestripe i utkanten av hipsternabolaget Silver Lake i Los Angeles, strekker seg ut av lokalet og rundt hjørnet. Folk har kommet langveisfra for en skål fylt med brun ris i engsyre-pesto, dekket av en syltet reddikblomst, en halv avokado, litt smuldret fetaost og et posjert egg: Sqirls ikoniske «Sorrel Pesto Rice Bowl» er elsket og instagrammet fra LA til Oslo.
 

– Dette er min motreaksjon til toast-trenden, forteller Sqirls eier Jessica Koslow.

Konditoren og eks-kunstløperen åpnet kafeen i 2011, i en nedlagt tacosjappe, med en idé om å lage syltetøy. Koslow er nemlig en ivrig sylter, og selger rundt 35.000 syltetøyglass i året. Men hun er også opptatt av frokost.

– Det fantes ingen gode frokoststeder i nabolaget her. Jeg kunne ha gjort som alle andre – servert pannekaker og eggerøre, men jeg ville gjøre noe litt annerledes, forteller hun.

Svaret ble en skål med ris med et egg på toppen. Snart valfartet frokosthungrige Los Angeles-beboere fra alle kanter av byen for å hive i seg risbollen: Koslow ble nødt til å utvide.

BOWLS, BOWLS, BOWLS
Hva er en bowl? Enkelt: masse sunne godsaker samlet i en skål.

Opprinnelig var bowls et veganerpåfunn, en enkel måte å få i seg både plantebaserte proteiner, riktige karbohydrater og fett på. Lenge var de bare å finne i helsekostbutikker og på veganblogger, gjerne med taglinen «vegans love bowls». Nå er skåler med naturris, quinoa, bulgur og perlespelt – såkalte grainbowls eller balance bowls – på menyene til enhver restaurant i Sør-California med respekt for seg selv og beboernes sunne livsstil. Og de sprer seg: fra Los Angeles til Texas, fra Boston til New York.

Bowlens økning i popularitet skyldes ikke bare det sunne innholdet, men også deres fotogene natur, iblandet folks trang til å legge ut bilder av maten sin på Instagram. For et par år siden gikk det i havregrøt og smoothie-skåler, men nå er lunsj- og middagsbowls i ferd med å ta over Instagram. Lesestoff finnes også: Ifjor utga Sara Forte, kvinnen bak den populære matbloggen The Sprouted Kitchen, ut kokeboken «Bowl + Spoon», og i mars i år slipper vegetarburger-gründer og kokebokforfatter Lukas Volger sin nye kokebok. Navnet? «Bowl».

New York Magazine viet nylig en hel artikkel til «the meal of the moment», mens Los Angeles Times’ matskribent Jonathan Gold skriver om «en kulinarisk oppfinnelse basert på ris, pasta, kornvekster eller belgfrukter, som vanligvis serveres med et posjert egg på toppen og som alltid – alltid – kommer med grønnkål». Hvis du i tillegg kjører på med avokado, søtpotet, kikerter og spinat, strør over nøtter og frø og smuldrer inn litt ost, kan du klappe deg selv på skulderen: Du har skapt din helt egen bowl.

Bowls-boomen er en sammensmelting av nye kostholdstrender – glutenfritt, vegansk, såkalt clean eating – og et ønske om mer substans enn bare salatblader.

– Folk er lei av sandwicher, lei av å bli overveldet av gluten, de er på jakt etter flere lunsjalternativer, sier Jessica Koslow.

– Bowls er en ny måte å spise lunsj på.

TILPASNINGSDYKTIG
På samme måte som en sandwich kan kombineres på mange måter, finnes det utallige bowls-varianter. Skålene kan fylles med all slags ingredienser og tilpasses i de uendelige. Mens kjøttetere smetter inn et kyllinglår eller kanskje en baconskive, blander veganere inn syltede grønnsaker, fermenterte soyabønner eller bakt tofu.

Koslows inspirasjon til sorrel-skålen kommer fra den japanske retten donburi, som består av ris, rå fisk og nori-alger.

– Det viktigste er basen, krydderet og sausen, forteller hun.

Helst bruker hun californisk brun ris, mikset med smør, samt noe surt eller bittert, som den sitrusbaserte japanske sausen yuzu. Risen svøpes inn i en miks av pesto laget på en blanding av urten sorrel – engsyre – og en hjemmelaget chilisaus.

– Engsyre er det beste jeg vet; jeg putter det på alt, forteller hun.

Hun er også avhengig av det hun kaller en «schmear», en sausmiks av tahini, yoghurt eller hummus. Koslow blander inn rå, knasende grønnsaker, som vannmelon, spinat eller tomater plukket opp på Los Angeles’ matmarked, og pynter med syltede grønnsaker.

– Det er ambisiøs matlaging forkledd som kosemat, sier hun.

Dette er selve LA-klisjeen. Folk kommer hit og spiser bowls etter å ha vært på morgenyoga

Breck Lawrence kokk Stir Market

SUNNHETSDYNASTIET
Kanskje er det ikke så rart at bowls-trenden hadde sitt utspring i nettopp Los Angeles, underholdningsindustriens hjerte. Her er det tett mellom juicesjappene og yoga- og crossfit-studioene. Folk tyller i seg gurkemeietonic og drikker kaffe med en smørklatt oppi for forbrenningens skyld, mens salatbarer selger bowls to-go som om enden var nær.

Breck Lawrence styrer grytene – eller skålene – til Stir Market, dels restaurant, dels delikatesseforretning, beliggende i nabolaget La Brea midt i Los Angeles. Inne er det rolig, lyst, pent og aircondition-kjølig. En bugnende delikatessedisk og hyllemeter med kokosvann, ulike typer rå proteinbarer og lokale nøttesmør understreker poenget – hit kommer folk som er opptatt av å holde seg i form. De sitter på barkrakker med laptopen foran seg og yogamatten på armlengdes avstand.

– Dette er selve LA-klisjeen, sier Lawrence og humrer.

– Folk kommer hit og spiser bowls etter å ha vært på morgenyoga.

Stir Market er ikke bare stamkafeen til frilansere, yogis og hardtarbeidende skuespillere, det er også stedet dommerne til reality-tv-programmene «The Voice» og «So You Think You Can Dance» får lunsjen sin fra.

– De folkene der følger nøye med på hva de putter i seg, og elsker bowls fordi det er sunt og enkelt. Dessuten ser det unektelig fristende ut, sier Lawrence.

Nå er han på vei ut fra kjøkkenet. I den ene hånden bærer han på en skål med perlespelt, grønnkål, smuldret fetaost, gulrotstrimler, bønneskudd og posjert egg, i den andre hviler en quinoabowl med revet gulrot, squash, tørket aprikos, kikerter og gresskarfrø, mikset med tahini- og dill-yoghurt.

– Og avokado, selvfølgelig. Vi er tross alt i California.

KARBO-FRYKT
Noen kvartaler unna er lunsjrushet på Sycamore Kitchen i ferd med å dabbe av. Skåler med quinoarester og grønnkålbiter på de solfylte bordene utenfor vitner om hva som har vært. Den avlange disken innenfor er fortsatt full av bakevarer og solide smørbrød.

– Men den retten vi selger mest av er Jerusalem-bowlen vår, forteller Karen Hatfield.

Skålen hun holder frem er dampende, fylt med varme hvetekorn, linser, ovnsbakt grønn chili og biter av kylling stuet i Za’atar, en krydderblanding fra Midtøsten. To stekte egg hviler på toppen av det hele.

Da Hatfield og ektemannen Quinn overtok det nedlagte trykkeriet i 2012, var nabolaget bare slitent og trist. Nå, tre år senere, er det kort vei mellom de minimalistiske kaffebarene på South La Brea Avenue. Lokale solbrille- og skodesignere har utsalgene sine her, mens Republique, restauranten som nylig ble kåret til byens beste nykommer, ligger noen steinkast unna. Samtidig som Sycamore Kitchen slo rot, begynte bowls å poppe opp på restaurantmenyene rundt om i LA.

– Dette er LA, vi holder oss i form og vi elsker å spise lunsj ute. Hvis du ber folk om å spise på restauranten din på daglig basis, er du nødt til å ha sunne, næringsrike retter på menyen. Du må tenke på helsen.

En stamkunde betrodde henne at han hadde gått ned 20 kilo i løpet av det siste halvåret, etter å ha byttet ut den daglige sandwichen med Sycamores Jerusalem-bowl.

– Han spiser visstnok bowls til lunsj hver eneste dag. Om vekttapet kun skyldtes bowlsinntaket tviler jeg på, men én ting er sikkert: Når jeg spiser en bowl, kan jeg holde det gående i mange timer.

JEG ER... METT
Det plantebaserte, veganske spisestedet Café Gratitude, rett rundt hjørnet for hippie-hangouten Venice Beach, var den virkelig store helsekafeen i California på nittitallet, og serverte rene vegetar-bowls lenge før bowls var bowls. Nå, noenogtyve år senere, har skålene med quinoa, brun ris, avokado, tempeh og flaskegresskar fått navn som grateful, soulful, humble, whole og accepting, og bestilles med et «I’m feeling….» foran.

– Café Gratitude er en skikkelig stayer. For 20 år siden spiste jeg der nesten hver dag, forteller Paul Hibler, som har bodd i Venice hele livet.

Spesielt én bowl, med brun ris, mandler, fiskesaus, ananasjuicedressing, sylteagurk og hardkokt egg, gjorde inntrykk.

– Det må ha vært tidenes bowl. Dessverre tok de den av menyen.

Det kan han gjøre noe med: sammen med kokk James Trees driver Hibler Superba Food & Bread. Naturligvis ligger spisestedet og bakeriet i Venice, og naturligvis er det lyst og innbydende som en californisk sommerdag. I god California-ånd er maten lokal: tunfisken svømmer rett utenfor kysten av LA og plukkes opp på fiskemarkedet, mens kyllingen har løpt rundt på en liten gård nord for San Francisco, før den mistet hodet.

– Venice er det mest progressive nabolaget vest i Los Angeles, de som bor her er opptatt av å spise sunt og økologisk, sier Hibler fra bakhagen.

Ulike salatvarianter tyter ut fra sylinderformede veksthus rundt ham.

Menyen skiftes ut etter hvilke råvarer de får tak i på matmarkedet, og etter hva som vokser og gror i hagen. Men én rett forandrer de aldri på: Suberba’s Grain Bowl.

– Det er den mest populære lunsjretten vi har, forteller kokk James Trees.

Da Trees begynte å eksperimentere på Superbas kjøkken, serverte «alle» Venice-restaurantene quinoa- og grønnkål-salater.

– Quinoa i seg selv er dørgende kjedelig. Vi ville lage en rett som skulle smake mer enn bare sunnhet.

Resultatet er en blanding av sort ris, quinoa og hvetekorn, mikset med rødvinsvinaigrette og små biter av mynte og andre urter fra hagen. Ristede cashewnøtter kontrasterer fint mot den knasende grønnkålen og de strimlede gulrøttene, rørt i appelsinjuice, sammen med syltede reddiker, avokado og biter av ristet kokosnøtt. Og så var det egget. Superbas egg er av den posjerte og langkokte typen; kokt på 63 grader i 45 minutter og avkjølt i 15.

– Det beste er å mikse alt sammen til en røre, ikke spise bit for bit. Når du blander sammen egget med de andre ingrediensene, får bowlen en kremet, nydelig konsistens, sier Trees.

– Jeg spiser den helst med skje.

Og den må for all del ikke være tørr. Trikset med en god bowl er, ifølge kokken, riktig saus eller olje.

– Folk er ofte så livredd for fett, de skjønner ikke at fett fra olivenolje og avokado er bra for kroppen, det smører leddene. Å spise en bowl er ikke det samme som å hive i seg en hamburger eller et kyllinglår, hvor det første du vil er å ta deg en lur. Når jeg spiser dette, får jeg lyst til å løpe ut og gjøre yoga og crossfit og alle de tingene som de driver med i denne byen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.