Henry Ford ble født dette året, det samme ble Edvard Munch. Den amerikanske borgerkrig raste som verst toppet av det blodige slaget ved Gettysburg. Det var og i 1863 at verdens første undergrunnsbane ble åpnet i London.
Dette året ble det også laget portvin i Douro-dalen i Portugal, slik som det hadde blitt gjort i nesten 200 år, om ikke lenger. Været var varmt, noe som resulterte i en av de beste årgangene på 1800-tallet. Lite visste de som høstet druene dette året at dette skulle bli det siste året på en stund.
Den komplette vin
Et veiskille. I 1863 kom den fryktede vinlusen phylloxera til Douro-dalen, og drepte samtlige vinstokker, som den også gjorde i resten av Europa. Således er 1863 det siste året drueplukkerne kunne høste fra upodede druestokker i Douro.
I 109 år lå portvinen på fat før den i 1972 ble tappet på glassballonger kalt Demi johns.
Familien Niepoort har laget portvinen VV en gang tidligere, på begynnelsen av 1900-tallet. Nå har de gjort det igjen. 70 prosent av portvinen er fra året 1863, iblandet flere yngre årganger.
Paradoksalt nok så smaker den mer sammensatt og komplett etter å ha blitt blandet enn det den gjorde alene. Ingenting ble overlatt til tilfeldighetene når den da 150 år gamle vinen skulle tappes på flaske. Hver kork ble luktet på før flaskene ble tappet, slik at ingen av dem skulle ha et korkproblem.
999 flasker har blitt tappet, men av dem selges det bare 300. Derav har 24 flasker ankommet Norge.
Det er med ærefrykt man forsøker å beskrive med ord smaken av en sånn vin. At noe, hva som helst kan smake godt etter 152 år er i seg selv et under. Samtidig skal man ikke bli blendet av historien som finnes i glasset foran deg. Når det er sagt er det ikke mye å utsette på denne uhyre konsentrerte vinen som fyller munnhulen. Fløyelsmyk, kompleks med en vibrerende syre og en sødme som forfører tungespissen. Harmonisk og uendelig lang. Det har kanskje blitt skapt bedre portviner igjennom historien, men ikke mange. Denne er så nær perfeksjon som det er mulig å komme etter 152 år.
Les mer om mat og vin på Smak.no
Meld deg på nyhetsbrev fra Smak.no her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.