Veggene på tiki-baren Kona Club i Oakland, utenfor San Francisco, er dekket av bambus og gresstrå. En ­gigantisk månefisk-lampe henger fra taket og i barhyllen står en liten, svart vulkan som sender fuktig røyk ut i ­lokalet.

– Husker dere drinken Piña colada? spør barsjef Chris Woodcaff.

Han har akkurat blandet vodka, ­makadamialikør, kokoskrem og ananasjuice. Nå står en høyreist, gul drink kalt Chi chi på bardisken.

– Mange tenker fremdeles på tiki-drinker som noe syntetisk, søtt, nesten kvalmende. Ikke akkurat en maskulin drink, for å si det forsiktig.

Woodcaff lener seg over bardisken. Hawaii-skjorten er strøken.

– Men nå, på barer som tar tiki ser­iøst, vil du få noe annet. Ferskpresset fruktjuice, god sprit og balanserte smaker. Før du vet ordet av det, sitter seks svartkledde motorsyklister i ­baren og drikker rett ut av kokos­nøtten.

NY TIKI-BØLGE

Tiki-drinkene har hatt det tøft siden storhetstiden på 1940- og 1950-tallet. Etter at de fikk rykte på seg som småharry sukkerbomber, har serveringen stort sett foregått i Syden, ikke på trendy cocktailbarer i storbyen.

I Norge finnes det flere tiki-inspi­rerte barer, men Aku-Aku i Oslo, som åpnet i 2007, regnes som den eneste som rendyrker stilen. Nå skyller imid­lertid tiki-kulturen igjen inn­over Vestkysten i USA, og flere av San Franci­scos mest populære ­barer serverer tiki: Den pirataktige bulen Smugler’s Cove er kåret til en av USAs beste cocktail­barer og har over 400 sorter rom på menyen.

Nykommeren Pagan Idol byr på tropestemning og håndverkscocktailer, og sagnomsuste Tonga Room and Hurricane Bar har hatt sitt beste år på lenge.

– San Francisco har alltid vært et samlingspunkt for tiki-kultur, sier Humuhumu Trott, en av byens selvutnevnte tiki-eksperter og grunnlegger av nettstedet Critiki, som har en oversikt over verdens beste tiki-barer.

– De seneste årene har miljøet fått en oppsving, og anerkjente cocktailbarer inkorporerer tiki-drinker på menyen, forteller Trott.

– Akkurat nå er det er ingen plass i verden hvor tiki-scenen er så nyskapende eller holder så høy kvalitet som i San Francisco. Dette er sentrum, og det var nettopp derfor jeg flyttet hit.

AVBREKK

Da Trott pakket med seg alt hun eide og dro fra Seattle mot San Francisco, var kriteriet for bosted allerede satt: Huset måtte ha plass til en tiki-bar.

En mørk kjellertrapp i rød fløyel leder ned til fuglekvitter, bølgeskvulp og fossefall. ­Ansiktsmasker i tre, eksotiske planter, en stor ­sittegruppe i kitschy mønster og en velutstyrt bar med navnet Bahi Hai. Nesten hver helg inviterer hun venner og kjente til fest.

– Bare tenk på historien, estetikken, musikken, drinkene og atmosfæren gode tiki-barer skaper. Det føles som man får en massasje innvendig når man kommer inn. Et fortjent avbrekk fra den vanlige verdenen, forklarer Trott mens hun serverer drinken Voodoo grog – en klassiker fra 1950-tallet.

– Jeg er litt snobb når det gjelder ingredienser og garnityr. Jeg bruker økologisk kokoskrem og ekte bambussugerør.

Drømmen om de tropiske stillehavsøyene ble servert middelklassen gjennom tiki-barer og restauranter

HUMUHUMU TROTT — grunnlegger av nettsiden Critiki

STILLEHAVSØY

Flammer, røyk, hula-hula-skjørt, sterke farger, blomster i håret og palmer på skjorten var ingrediensene da tiki-kulturens grunnlegger, ­Ernest Raymond Beaumont, åpnet verdens første tiki-bar Don the Beachcomber i Hollywood i 1934.

Interiøret var ­inspirert av romantiserende forestillinger om primitive, tropiske kulturer. På kjøkkenet var det et virvar av asiatiske smaker, i glasset fikk man eksotiske punsjer av rom, sitrus, sukkerlake og fruktjuice, for ikke å glemme kryddere som kanel, nellik og muskat – ingredienser som før var uhørte i drinklaging.

Timingen var perfekt. USA hadde lagt alkoholforbudet på hyllen, rom var billig og et større antall amerikanere hadde opplevd de eksotiske stille­havsøyene.

– Drømmen om de tropiske stillehavsøyene ble servert middelklassen gjennom tiki-barer og -restauranter, forteller Trott.

– Det var stort sett bare rike menne­sker, soldater eller eventyrere som Thor Heyerdahl som hadde mulighet til å reise. Før Annen verdenskrig var det heller ikke vanlig å gå på restaurant. På tiki-barene følte vanlige folk seg ivaretatt. Det var rimelig, gøy og helt fritt for hvite duker og franske snegler.

I 1940 fulgte tiki-entusiast Victor Bergeron etter og åpnet restauranten Trader Vic i Oakland utenfor San Francisco. Den vokste raskt til å bli en nasjonal bar- og restaurantkjede. Klassiske tiki-drinker som Mai tai og Zombie ble allemannseie og tiki-fenomenet inntok amerikansk popkultur: Polynesisk interiør ble en hit og musikken var lettbent og tropisk.

I GLEMMEBOKEN

Mot ­slutten av 1970-tallet dalte ­tiki-fascina­sjo­­nen. De ingrediensrike ­drink­opp­skrif­tene gikk i ­glemmeboken og ­Hawaii-skjorten ble lagt på hyllen til ­fordel for disco­musikk, ferdiglagde ­sour­­mikser, Cos­mo­­politan-drinker og vodka-shots.

Tiki kom ikke tilbake i ­rampelyset før den moderne tiki-bølgens gudfar, Jeff «Beachbum» Berry, ga ut ­boken «Beachbum Berry’s Grog Log» i 1998. Med en rekke utgivelser, blant ­annet bestselgeren «Beachbum Berry ­Remixed» fra 2009, bygde Berry opp ruinene av den tapte tiki-kulturen og gjenskapte Don the Beachcombers originale oppskrifter på tiki-drinker.

INNENDØRS TROPEREGN

Hotellbaren Tonga Room and Hurricane Bar på det luksuriøse hotellet The ­Fairmont i San Francisco, er kjent som en av de mest gjennomførte tiki-barene i ­verden. Det gamle svømmebassenget er ­pyntet med lanterner, sjørøverskip og tropisk dekor, og har en flytende ­musikkscene hvor liveband og ­dj-er kan spille.

Hver time ­braker det løs med lyn og torden over høyttalerne.

Det er mye negativt som skjer i verden i dag, og da ser vi et enda større behov for å trekke seg inn i en drømme­verden, i alle fall for en kveld

MICHAEL ZAMARRIPA — barsjef Tonga Room and Hurricane Bar

– Vi har alltid tiltrukket oss folk, men de seneste fem årene har vi opplevd å bli kule blant hipsterne. 2016 har vært vårt beste år på lenge, sier kommunikasjonsansvarlig ­Melissa Farrar.

– Det kommer mange celebriteter hit. Klesdesigner Anna Sui breakdanset her på 1990-tallet og Beach Boys har spilt på scenen vår i tropestorm. Det er det jeg synes er morsomt med tiki-barer. Alt kan skje.

Barsjef Michael Zamarripa kommer med et brett drinker: Pineapple royal, Coco, Mai tai og Hurricane.

– Det er mye negativt som skjer i verden, og da ser vi et enda større behov for å trekke seg inn i en drømmeverden, i alle fall for en kveld, sier Zamarripa.

MAGISK VERDEN

Midt i det travle ­finansdistriktet i San Francisco ligger nykommeren Pagan Idol, som ­åpnet i februar. Lite er overlatt til tilfeldighetene. Baren består av to svære rom. Det første, Captain’s Quarter, er designet som innsiden av et skip. Videre, bak en tung tredør, finnes en mystisk «stillehavsøy» med stjernehimmel, høye, håndlagde tiki-statuer og glødende vulkaner.

– Dette er barndomsdrømmen min, sier eier og tidligere Hawaii-boer, ­Justin D’Olier.

– Jeg ville skape den perfekte tiki-baren. Et sted som skal ta deg med på en ferie fra livet utenfor dørene. En magisk verden som også forteller deg litt av historien om hvordan den moderne tiki-kulturen ble populær i Amerika.

Stedet, som før var en sliten, italiensk restaurant, har fått en totalrenovering. Menyen består av klassiske tiki-drinker med en liten twist.

D’Olier sperrer opp øynene.

– Stå der! Jeg skal vise deg noe sinns­sykt.

Han løper bak baren og henter en flaske med blank væske, forsvinner inn på et bakrom. Plutselig blir lokalet stille, musikken stopper, en storslått buldring tar over, før en tykk eim av røyk eksploderer ut fra en vulkan.

Han titter ut fra døren med et glis om munnen.

– Akkurat det der er jeg veldig fornøyd med.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.