- Jeg fant først seks småprodusenter som var villige til risikere. Kutte ned på produksjonen, sette vinmarkens navn på etikettene - og endre hvordan vinene ble lagret. De ble kalt Barolos modernister, forteller Marco de Grazia om bakgrunnen for det som skulle bli hans store suksess med eksport av vin fra Piemonte, spesielt til USA. 

Marco de Grazia er halvt amerikansk og utdannet teatermann.

- Mange aksepterte ikke bruken av små fat og det endte med en ordkrig mellom Piemontes tradisjonelle og moderne produsenter. Men vi satte Barolo på kartet! Når jeg kom dit i 1980, kom de fleste flaskene aldri lenger enn til Torino, sier De Grazia som også gjerne innrømmer sine feil.

Terre Neres vingård i Randazzo på nordsiden av Etna. Foto: Ivar Kvaal.

- Det ble kanskje litt overdreven eikebruk av og til. Men vi viste ikke da hvordan de ulike vinmarkene ville reagere på de små franske eikefatene, sier han.

Marco de Grazia etablerte vingården Terre Nere ved Randazzo på nordsiden av vulkanen Etna på Sicilia i 2002.

En contrada er et avgrenset område - som oftest bestående flere små vinmarker. Hver Contrada er definert av sin eksposisjon, høyde over havet, mikroklima og jordsmonn. I Etnas tilfelle handler det om asken og kvaliteten på lavaen som er brutt ned til dyrkbar jord over århundrer. Lavasteinen går fra svart til nesten gulaktig, avhengig av magmaens temperatur, konsistens og hvor lenge det er siden utbruddet.

De Grazia forandret doc-regelverket for å kunne sette den enkelte Contrada på etiketten.

- Vinene fra mine tre første årganger - fra 2002 til 2004 - ble beslaglagt av antibedrageri-politiet fordi jeg satte Contrada-navnet på flaskene.

- Politiet gjorde egentlig bare jobben sin, men brukte loven uten å tenke, forteller De Grazia.

Han viste frem etiketter fra Piemonte, og fortalte at de ville ha en enklere jobb med å kontrollere Etnas vinproduksjon hvis man bare kunne skrive contradaen på flasken. Først da må du bevise at du eier en vinmark, eller vise hvor og hvem du har kjøpt druer fra, forklarte han.

- Jeg skrev brev til alle de 25 ordførerne på nordsiden av Etna, sammen med et anbefalingsbrev fra antibedrageri-politiet, med forslag at vi måtte sette tydelige grenser for hver enkelt contrada, forteller De Grazia.

Han fikk ikke ett eneste svar.

- De forsto ikke verdien i prosjektet, sier han. 

Da satte De Grazia seg ned med sine naboer og begynte å tegne opp kart. Sendte deretter søknad til landbruksdepartementet i Roma. Det tok tid, men for tre år siden kom den endelige godkjennelsen. De Grazia kunne lovlig sette navnet på sine contradaer på flaskene. Naboene fulgte etter.

- Vi lager hvert år 50-70 tanker med nerello mascalese, og analyserer alle data fra vinene både teknisk og organoleptisk. Gjennom ti år er dette over 500 ulike viner. Det er klart at vi ser et presist utrykk for hver enkelt contrada, forklarer De Grazia.

- Bøndene viste om forskjellene, men blandet alle druene. Nå er denne kunnskapen tilgjengelig for konsumentene. Men vi har kanskje ikke vært presise nok, og det kan hende vi må se på noen av grensene en gang til, innrømmer De Grazia.

De første vinmarkene han kjøpte ligger i Contrada Caldera Sottana, rett ovenfor vingården i Randazzo, 600 meter over havet. Bakken består av et tett lag med klumpete stener. Den mest stenete av alle vinmarkene på Etna.

Det er en stor forskjell fra Caldera Sottana og til Terre Neres høystliggende vinmark i Contrada Guardiola som strekker seg fra 800 til nesten tusen meter over havet.

Når man går høyere, blir jorden skrinnere. Guardiola er for det meste gjort opp av lett vulkansk sand og basalt småstein, iblandet aske. Når skråningene blir brattere, er også terrassene smalere.

Etnas største vinprodusent fortsetter å sette sitt preg på landskapet, og har kjøpt to nye vinmarker i år. Begge i Contrada Caldera Sottana.

- Prisene på vinmarkene har triplet seg i løpet av de ti årene jeg har vert her, og jeg tror de kommer til å øke nye 10-20 prosent neste år, avslutter Marco de Grazia.

Les mer om mat og vin på Smak.no

Meld deg på nyhetsbrev fra Smak.no her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.