- Hvis vi ikke løser matkrisen i Kina på riktig måte, kan kostnadene ved diabetes alene ta knekken på helsevesenet vårt, sier Peggy Liu (47).

Smak.no møtte henne og Gunhild Stordalen sammen i Stockholm, da Liu for første gang var i Skandinavia i forbindelse med EAT Forum 2015.

Liu er systemutvikler av yrke, Stordalen lege. Begge har lagt konvensjonelle karrierer i it-bransjen og medisin til side for å forsøke å forbedre mat- og helsesituasjonen for klodens syv milliarder innbyggere, et tall som vil stige til over ni milliarder i 2050.

De vil ha nok mat, sunnere mat og ikke minst mer miljøvennlige og bærekraftige systemer for produksjon og distribusjon av mat.

Sukker like farlig som alkohol

- Vi vil ha et paradigmeskifte mot et helsefremmende og bærekraftig samfunn, hvor det sunneste og grønneste valget er det enkleste valget, sier Stordalen.

I FN.

Fredag denne uken arrangerte de to venninnene og kollegene et seminar i New York der fire ministre og en rekke toppledere diskuterte hvordan sikre sunn og bærekraftig mat til alle - slik at FN kan nå sine nye bærekraftighetsmål. 

- Det viktigste er ikke hva som kommer ut av dette ene seminaret alene, men at så mange myndigheter, akademikere og ledere for FN-organisasjoner og privat sektor kommer sammen for å diskutere problemstillinger som hittil har vært håndtert som isolerte. Bare slik kan vi finne felles løsninger for mat og matproduksjon som gir både helse- og miljøgevinster, skriver Stordalen i en e-post i forkant av møtet, der EAT også lanserte planer for å opprette en global database for verdens matsituasjon, samt en årlig rapport på helse- og miljøtilstanden i det globale matsystemet.

– Når noe kan måles, er det ofte lettere å få til endring, skriver Stordalen, som mener en årlig statusrapport som rangerer både land og selskaper med tanke på hvor sunn og bærekraftig matproduksjonen deres er vil kunne øke oppmerksomheten og tvinge frem tiltak for det som nå er hennes og Peggy Lius felles hjertesak.

Spådde "catfight"

Frokostmøte

Det var begistring fra første blikk da de to idealistene først traff hverandre ifjor.

De møttes til frokost i den kinesiske byen Tianjin. Ikke en hvilken som helst frokost. De var begge der i regi av World Economic Forums «Annual Meeting of the New Champions 2014»; det var en frokost der deltagerne svelger faglige presentasjoner ned med kaffen og nettverker istedenfor å gjemme seg bak en avis.

Stordalen var så imponert over Lius presentasjon at hun regelrett løp etter den kinesisk-amerikanske kvinnen som vil redde verden via Kina. Kan hun få Kinas 1,4 milliarder innbyggere til å leve mer miljøvennlig, vil både de og resten av verden få det bedre på sikt.

- Jeg tenkte: Jeg MÅ jobbe med deg. Men hun bare forsvant etter frokost, sier Gunhild Stordalen.

- Gunhild løp etter alle, sier Liu og ler.

- Jeg fikk ti minutter av tiden hennes og sa: Du MÅ bli med i styret mitt, du kan ta EAT Forum til et nytt nivå. Peggy har så mange kontakter, hun er en døråpner. Hun er ikke bare en superheltinne i Kina, hun er verdensberømt, sier Stordalen om Liu, som blant sine mange meritter nå har en rolle i EATs rådgivende styre på cv-en.

Mektig

Hør bare: Peggy Liu, 46, offisiell stilling grunnlegger og styreleder av JUCCCE – en ideell organisasjon for å øke tempoet i arbeidet for et grønnere Kina. Handelsgiganten Marks&Spencers sjefrådgiver på bærekraftighet, tidligere energirådgiver for Clinton-stiftelsen «Clinton Global Initiative», medlem av World Economic Forums (WEF) råd for ny global  energiarkitektur og i likhet med Stordalen utropt av WEF som «Young Global Leader». Time Magazine har kalt henne en miljøhelt, Forbes holder et nøye øye med henne. Etter at hun har lært opp 200 borgermestere i hvordan de kan gjøre byene sine mer levelige og vært en sentral pådriver i arbeidet for å vedta utbyggingen av et mer fleksibelt og mer miljøvennlig energinett i Kina – et såkalt smart grid – har hun vendt blikket mot den oppvoksende generasjon og kostholdet deres.

Leke seg sunn

 «A New Way to Eat,» kaller hun prosjektet, som hun håper skal gjøre nesten 100 millioner barneskolebarn til miljøvennlige, sunne «mathelter» gjennom dans, sang og drama, lek, læring og incentiver. I et land der foreldre er mer opptatt av akademisk suksess enn fysisk fostring, har Liu utviklet brettspill og kortstokker der barna får inn både engelsk og matkunnskap på én gang. Barna skal være med på å påvirke både egen helse og miljøet gjennom å gjøre gode matvalg: Mat i alle farger, rene råvarer og mye grønt. 

- Jeg vil at vi skal bli «Dora the Explorer» for mat, sier hun, og refererer til barnetv-figuren som lærer barn språk gjennom eventyrene sine, sier hun. «A New Way to Eat», som foreløpig eksisterer kun som et pilotprosjekt og når en million barn eller så, skal gjøre barna til bevisste forbrukere.

Men Liu har anekdotisk bevis for at det er effektivt.

- Jeg har sett barn som går i bursdagsselskap etter å ha lært om sunn mat og hvor bursdagsbarnet nesten må bestikke gjestene til å spise kaken hans, sier hun.

Diettovergang

Men hun har litt av en jobb foran seg.

I årtusener har kineserne spist ris, grønnsaker, soya og små mengder dyreprotein. Melkeprodukter har ikke vært en del av dietten; de fleste asiater er laktoseintolerante. For 25 år siden var fast food-kjedene få og sjokolade vanskelig å oppdrive i Beijing. Med økt velstand og urbanisering er en milliard mennesker i ferd med å forlate det tradisjonelle kostholdet.

Kineserne vil ha kaffe latte og kjøttmiddager akkurat som vi vil i vesten. De flokker til fast foodkjedene fordi der vet  de i det minste hva de får, i et land der produsenter har blandet melamin i melken, og solgt rev som lammekjøtt. En hel generasjon er iferd med å glemme hvordan man lager mat på eget kjøkken.

 - Mange i vesten kan ikke egentlig fatte hvor stort problem mattrygghet er blitt i Kina. Redsel driver foreldre mot kjente, multinasjonale merker med bearbeidet mat. De oppfatter trygg mat som sunn mat, sa Liu til forsamlingen på EAT Forum i Juni.

- Vi har en generasjon som mangler tilknytning til naturen, som er redde for å berøre jord og ikke vet hvordan grønnsaker vokser fra frø. Siden det første supermarkedet åpnet i 1990, har vi gått fra markedsboder og ferskvaremarkeder til enorme supermarkeder fulle av bearbeidet mat, fra små skiver av kjøtt til hele biffer. Barn på landet får hvit ris og grønnsaker, men så snart de har littegranne lommepenger, bruker de pengene på ferdigmat som kompenserer for manglende smak i maten de ellers får, sier hun. Bare USA har nå en større andel fete innbyggere enn Kina.

Kinesisk drage

Og når Kina endrer sine matvaner, endres hele verden.

Til tross for snart 40 år med en ettbarnspolitikk, bor hver femte verdensborger nå  i Kina. Om 15 år vil kinesiske byer huse 900 millioner mennesker. Landet har verdens største økonomi målt i kjøpekraft. Og kjøpe gjør de. Kina ble i fjor den største oppkjøperen av jordbruksland i New Zealand, hvor kyrne skal produsere melk til et nytt melketørst land. Selv om gjennomsnittskineseren fortsatt spiser langt mindre kjøtt enn en amerikaner, er det så mange av dem at landet allerede spiser dobbelt så mye kjøtt hvert år som storspiseren USA – som igjen spiser så mye kjøtt at om alle spiste som dem, ville ikke jorden kunne fø på mer enn to milliarder. Kineserne spiser mer enn halvparten av alt svinekjøtt i verden, og verdens største produsent av svinekjøtt er nå kinesiskeid.

Vanskelig å spise bærekraftig? Les om vegan-appen her

Vekkeren

Det var ikke gitt at Peggy Liu skulle gjøre dette til sin hjertesak.

Familien hennes er kinesisk og kom til USA via Taiwan etter å ha flyktet fra Maos revolusjon. Peggy Liu ble født i 1968, vokste opp i USA, studerte ved eliteskolen MIT, arbeidet i McKinsey og i Silicon Valley. Da Kina åpnet opp dørene på gløtt i 1979 var hennes mor en av de første som reiste tilbake. Siden etablerte hun seg der og grunnla en av de første kjedene som solgte den vietnamesiske nudelsuppen pho i Kina. Faren hennes, som var utdannet ved Princeton, ledet et selskap i Taiwan og reiste frem og tilbake mellom Kina og USA.

- Da jeg giftet meg, sa min far at jeg ikke ville tro hva som foregikk i Kina, hvor mye det endret seg. Han sa det ofte nok til at mannen min spurte meg om jeg kunne tenke meg å flytte.

Hun hjalp sin mann med å etablere et venture-kapitalselskap og drev med det i tre år.

Vendepunktet kom da hun hørte MITs nye direktør holde et foredrag. «Om ikke vesten hjalp Kina å få kontroll over energibruken og miljøproblmene sine, ville hele verden ha et enormt miljøproblem,» hevdet Susan Hockfield. Det var sparket bak Liu trengte til å organisere en konferanse om global oppvarming i 2007 og starte JUCCCE - The Joint U.S.-China Cooperation on Clean Energy.

Kinesernes kosthold har vist seg også å være av global interesse.

«Katastrofalt»

– Hvordan Kina spiser påvirker ikke bare helsen til våre innbyggere og utslippene kinesernes sult genererer, men også økonomien i alle landene som forsyner Kina med mat, sier Liu.

Og endringene skjer raskt. Det er derfor Peggy Liu har valgt å bosette seg og arbeide i Shanghai. Den som klarer å dytte utviklingen i en bedre retning, kan bidra til en enormt stor forskjell.

– Det er ikke til å stikke under en stol at hvis du vil forandre verden, må du ha USA og Kina på laget, sier Stordalen.

- Og jeg har ett bein på hvert av isfjellene, sier Liu.

- Kina er på mange måter hermetisk lukket hvis du skal inn som en vestlig aktør og vil komme i kontakt med de rette menneskene. Etter at jeg fikk Peggy med i EAT, begynte dørene å åpne seg i Kina, sier Stordalen.

Vennskap.

Samarbeidet har vokst til vennskap gjennom det siste året, ikke minst gjennom Stordalens alvorlige sykdom.

Det var begynnelsen på et sterkt faglig fellesskap, men også et personlig vennskap.

– Når du møter noen kjenner du om du er på bølgelengde. Vi jobber med nøyaktig det samme problemet, men nærmer oss det fra hver vår kant. Hun er lege, jeg er ikke det; jeg kommer inn fra et miljøperspektiv. Men begge deler er gode grunner til å være opptatt av mat. Vi går inn i labyrinten fra hver vår ende og møtes på midten. Vi har samme ambisjonsnivå og har begge super, supervisjoner om endring. Det kan være avskrekkende for andre, sier Liu.

– Det er sjelden du møter noen du føler du deler ambisjonsnivå med, en som også ønsker å bruke ståstedet sitt for å gjøre en positiv forskjell. Vi har en felles forståelse for at det haster å få til endring og er begge født utålmodige, sier Stordalen.

- Vi fant tonen umiddelbart. Det er en fantastisk følelse å finne kvinner du kan samarbeide med. Vi tar ikke noe fra hverandre, vi kolliderer og utvider våre to universer, sier Liu, som raskt lot seg overbevise og nå er en del av EAT forums rådgivende styre.

Mål og midler

De har felles mål, og mange felles midler.

– Jeg tror en av tingene som er interessant med oss to er den kognitive dissonansen mellom noe av det tunge arbeidet vi gjør, og hvordan vi ser ut. Men du kan være både sterk og vakker, sier Peggy Liu, som allerede har uttrykt bekymring for at hun ikke er stylet nok for fotograferingen. Stordalen på sin side klager over at det korte håret, som fortsatt vokser ut etter cellegiftbehandling i vinter, får henne til å se ut «som en sint aktivist».

De er forretningskvinner, markedsførere, både av sine saker og seg selv. På utsiden fremstår de som representanter for et forbrukersamfunn de vil gjøre mye for å endre. Liu, den tidligere venturekapitalisten, og Stordalen, legen som først og fremst ble kjent for Norge som hotellgründer Petter Stordalens ektefelle. Men det er begge uenige i.

- Premissene for et slikt spørsmål er feil. Miljøvern i dag handler om å få til et moderne liv på en bærekraftig måte. Jeg representerer moderne kvinner som ser etter nye løsninger, ikke som går tilbake til steinalderen og tror at det er bærekraftig, sier Stordalen. 

- Hvis du ser meg i fine klær er det fordi noen har lånt dem til meg, sier Liu.

– Jeg vil heller samle opplevelser enn ting. Vi eier ikke bil, vi har bosatt oss direkte over en metrostasjon. Jeg har faktisk  aldri kjørt bil i Kina. Delvis fordi jeg er redd for den forferdelige trafikken. Men jeg valgte å bo over metroen av praktiske grunner, så når jeg skal til flyplassen går jeg rett ned til stasjonen, kjører i 30 minutter og tar rulletrapp tre etasjer opp igjen. For meg er det frihet; å sitte innelåst i en bil i Silicon Valley er å være i fengsel, sier hun.

Les mer om mat og vin på smak.no

Meld deg på nyhetsbrev fra Smak.no her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.