Forfatteren Edna Lewis skrev sin andre og uten tvil mest elskede bok i en alder av 60 år. «The Taste of Country Cooking» tar utgangspunkt i hjembyen Freetown, Virginia, et område kjøpt tilbake av frigitte slaver som bosatte seg i et selvorganisert samfunn, hvis formål var å skape seg et liv på egne vilkår.

Hennes bestefar var en av grunnleggerne av landsbyen, med klynger av gårder hvor familier i stor grad levde selvforsynt, i symbiose med både naturen og hverandre.

Etter å ha startet arbeidslivet som skredder, fikk hun en storartet karriere som sjefkokk på Café Nicholson i New York. Restauranten ble frekventert av forfattere som Gore Vidal, Tennessee Williams og Truman Capote, og Lewis ble oppmuntret til å nedtegne noen av barndommens vidundere, som hun så ofte kanaliserte inn i matlagingen, sammen med tradisjoner og metoder som rører ved noe helt grunnleggende i USAs kulinariske tradisjon.

Resultatet er et av de viktigste verkene om amerikansk matlaging, en favoritt hele spekteret av kokker vender tilbake igjen til, generasjon etter generasjon.

Mer enn soul food

Lewis gir et nyansert og ikke minst stemningsskapende innblikk i det som utgjør et sørstatskjøkken som nesten utelukkende omtales som soul food: bbq, fritert kylling og maisgryngrøt – men som i minst like høy grad omfatter et mylder av grønnsaker og frukt, sankede vekster, bakekunst, vinproduksjon, spekemat, vilt, fisk og skalldyr.

Det er en mattradisjon med utgangspunkt i både råvarene og rettene de afrikanske slavene brakte med seg i møte med urbefolkningens kulinariske arv på det amerikanske kontinentet, og den franske maten nybyggerne likte å smykke seg med – ofte tilberedt av svarte kokker.

Forventer man seg en fortelling om mangel og urettferdighet, får man i stedet en bok om rikdom i form av smak, historie, fellesskap, kunnskap og stolthet.

Anledningens gunst

I «The Taste of Country Cooking» følger vi Lewis’ tilbakeblikk til tiden som barn i Freetown. Fra vårens første skudd, til julens usedvanlige ekstravaganse i et ellers jordnært liv, forteller hun om en hverdag fylt av velsmak, sanselighet og ro.

Familiens liv på 1920-tallet dreide seg i stor grad om å så frø i jorden og følge de til døren, så til bordet. Ved å være selvforsynt var man virkelig fri.

Kapitlene følger kalenderårets løp og presenteres i form av menyer som maler lune tablåer av både hverdag og fest. Lewis er ikke bare en enestående kokk, men også en fortreffelig historieforteller.

Frokostene blir beskrevet med ekstra omhu, det var ofte dagens viktigste måltid – før innhøsting, jakt eller veddeløpsdagen på derbyen.

Fellesskap

Det slående med boken, er følelsen av samhørigheten til sine nærmeste – familie, venner og naboer. Her kultiveres ikke bare mat, men også fellesskap.

Hver gang høsten, jakten eller slaktet skulle i gang for samtlige gårder, bidro alle hos hverandre. En kollektiv anstrengelse som ofte resulterte i et felles gilde.

Hardt arbeid får mat til å smake bedre, det kjenner vi alle til. Å finne tilhørighet og gjenklang i sitt umiddelbare miljø er et uendelig aktuelt tema, i nyere tid i lys av koronapandemien. Hva skjer om vi deler godene, kunnskapen og ikke minst maten, oftere?

Sammen med søsknene finner hun småvilt mellom radene med fargerik mais, fisk på vei oppstrøms, vill sopp i skogen og smaker seg frem til hvilke epler som er best i år. Er du så heldig å fange en kanin, viser Lewis hvordan du tilbereder den.

Tidene går, de eldre forlater oss, de mest smaksrike artene blir umoderne eller avles ut av eksistens fordi de gir for liten avkastning, men de gode måltidene med våre nære og kjære består.

Som hun selv sa det – så mye av det som holder oss sammen, har å gjøre med mat.

Varmende kyllingsuppe

Finnes det egentlig noe mer tilfredsstillende enn en bolle kyllingsuppe når vintermørket begynner å krype innpå, og første forkjølelse melder sin uønskede ankomst?

De silkemyke melbollene putrer i den salte kyllingbuljongen, får den til å tykne litt til en herlig konsistens. Luksuriøst, men økonomisk, særlig om man benytter seg av høne istedenfor kylling.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.