Mange matglade kjenner Instagram-kontoen Aichabohlou, med matbilder fra Bergen - der hun bor, Frankrike - der hun har feriehus, og Marokko - der hun ble født. Nå er Bouhlou ute med sin første kokebok: «Aichas kjøkken». Som på Instagram bugner fatene i kokeboken av fikener, tomater, linser, avocado, gulrøtter, beter, plommer, aprikos, persille, koriander og ikke minst; granateple. Basen er alltid lik maten hun ble født til å like, maten hennes mor og bestemødre laget med det de dyrket i Marokko, senere i kolonihagen i Tyskland.

– Familien lærte meg å spise grønt, ikke fordi noen sa «det har du godt av», men fordi fargerik mat var det de spiste. Jeg mener, kvinnene hadde hennafargete hender og det var gullputer i sofaen, sier Bouhlou og ler; – man kan ikke spise ensfarget mat da.

Brunmaten

I mange år drev den marokkansk-tysk-norske kvinnen Bergensgalleriet Galleri Bouhlou. Galleriet lå i familiens hus. Det bodde kunstnere der i dagevis, noen ganger ukevis. Mat skulle de ha, sammen med mannen og de fire barna i familien til Bouhlou.

– Mange sier det er slitsomt å lage mat, at de ikke aner hva de skal finne på. Men det er ikke så vanskelig. Linser, kikerter og bønner er faste ting som går igjen på mitt kjøkken. Det er billig mat som smaker utrolig godt.

Saken fortsetter under annonsen

Veien fra kunst til mat var ikke så vanskelig:

– Mat er kunst i høyeste grad. Desto mer av farge du spiser, jo mer sunt og allsidig blir det. Det som slo meg da jeg kom til Norge, var hvor lite farge det var i maten. Alt var hvitt eller brunt. Kjøttkaker med brun saus. Fiskeboller i hvit saus. Hvit eller brun ost. Fiskepudding. Jeg ble nesten på gråten. Risengrynsgrøten på lørdag var høydepunktet, sier Bouhlou og ler.

Føderomfest

Da hun fylte 50 i forfjor, reiste hun med sine nærmeste for å feire på stedet der hun ble født.

– Oppå fjellet hos min bestemor, i et rom bygget i leire. Der er syv generasjoner Bouhlou blitt født. Jeg var så glad for å være der med tantene og bestemoren min, og for å vise mine norske nærmeste hvem jeg er. I Bergen er jeg et kjent ansikt, på grunn av galleriet. Men ingen har et bilde av hvem jeg egentlig er. Det var viktig, etter sykdommen.

Aicha Bouhlou hadde alvorlig kreft bak seg. Etter svært tøff behandling kunne hun ikke jobbe på samme måte lenger. Galleriet var lagt ned. Hun begynte å bruke Instagram.

– Jeg måtte finne på noe. Og jeg var blitt svært opptatt av ernæring, jeg leste mye om hva jeg kunne gjøre selv, som jeg egentlig hadde lært av mine foreldre. Jeg begynte å fotografere maten jeg laget, fange øyeblikkene. På tilbakemeldingene jeg fikk, skjønte jeg at jeg kunne gjøre noe ut av det.

En gang var Aicha Bouhlou og ektemannen Odd Nerbø ute og kjørte med faren hennes i Marokko. Plutselig stoppet han bilen midt i veien, hoppet ut og laget trafikkork. Han hadde oppdaget noen fantastiske meloner til salgs som han måtte smake på.

Kokebokforfatteren gjenkjenner mye av seg selv i foreldrene sine, som begeistringen over råvarene. Ett eget kapittel i boken er helt viet rødbeter, som hun elsker, og som kun var å finne syltet på glass da hun kom til Norge.

– Det jeg vil, er bare å spre matglede, sier Bouhlou.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.