– Er det noen av dere som har vært i skogen i dag? spør Julie Kleiva (35) myndig og rekker frem blå plastposer til å ha over skoene.

Vi skal flere etasjer under bakken, ned dit ingen skulle tro at noe kunne gro. Det gamle mursteins­lokalet på Bjølsen i Oslo rommer en av Norges få plantefabrikker. Her produserer Kleiva og ektemannen Christopher Rodriguez (42) såkalte microgreens, planteskudd som høstes etter 10–14 dager under helt spesielle – og sårbare – vekstforhold.

Rodriguez klapper hendene sammen, en flue er tilintetgjort.

– Vi vil helst ikke ha noen dyr eller pollen inn her, forklarer han, det kan nemlig skape usikre parametere i et gjennomkontrollert planterike.

Det tidlige høstetidspunktet øker smaksintensiteten og gir vekstene det Kleiva kaller «en ny smaks­dimensjon» – i tillegg til ­intens farge og sprek teks­tur. Derfor brukes miniversjonene på andre måter enn sine fullvokste utgaver.

– Korianderen har en ekstra spiss smak i denne størrelsen, som gjør at den er fin til kjøtt og det ­latinamerikanske kjøkkenet, forklarer Kleiva.

– Shisoen passer godt til alt som vanligvis ville hatt mynte i seg.

Grønn mini-bevegelse

Småvekstene spirte først i California på 1980-tallet. Spredningen til ­Europa tok av for alvor da fine dining-res­tau­rantene oppdaget microgreens. ­Tendensmagasinet The Gentlewoman fremhevet tidligere i år microgreens som et av nåtidens mest spennende fenomener.

Det er ikke bare smaken som vekker oppsikt. En ­artikkel publisert i The Journal of ­Agricultural & Food Chemistry viste at microgreens av rødkål inne­holder rundt 260 ganger mer av anti­oksidanten karoten­oid enn en fullvoksen versjon. I tillegg krever produksjonen få ressurser.

– Vi har nesten ikke noe svinn, sier Rodriguez.

Plantefabrikkene tilbyr ikke bare en kulinarisk forsterkning, de kan også være en del av løsningen på verdens matutfordringer. Ifølge nettstedet WeUrbanist bruker en av verdens største plante­fabrikker 40 prosent mindre strøm, har 80 prosent mindre matavfall og 99 prosent mindre vannforbruk enn utendørs jordbruk – under bakterie- og plantevernmiddelfrie vilkår.

Det første frøet

Kjelleren på Bjølsen har unek­telig noe futuristisk over seg. I det nakne rommet med jevn temperatur året gjennom, står et ­treetasjes stativ fullt av mikroskopiske vekster av ymse slag. Her finner man reddik, knutekål, kori­ander, rødbete, shiso og sennep helt i starten av plante­livet. Rosa ledlys kaster en merkelig glød over det hele.

– Det morsomme med disse lokalene er at de kan være hva som helst: bomberom, gamle tunneler, forlatte fabrikker, sier Kleiva.

– Man trenger ingen annen lyskilde enn ledlampene.

Ekteparet startet den første produksjonen hjemme etter at ideen om en plantefabrikk ble sådd i samtale med en felles venn på fest. Rodriguez har bakgrunn som planteviter med spesialisering i ­lysets innvirkning på plantelivet; Kleiva er litteratur­viter og lidenskapelig opptatt av mat­laging. De hadde allerede hørt om Growing ­Underground i London, som omdanner og anvender Londons forlatte tunneler til å dyrke frem microgreens. Hvorfor ikke ta i bruk noen av Oslos tomme lokaler? spurte vennen. Ja, hvorfor ikke? svarte ekteparet.

– Vi perfeksjonerte det så godt vi kunne på hjemmebasis, for så å selge det til en testgruppe. Det var først da vi flyttet inn i ordentlige produksjonslokaler at jeg innså at man kan styre alle parametrene – man har full kontroll over veksttider og vilkår som lys, vann og temperatur, sier Rodriguez begeistret.

– Det er sånt jeg kicker veldig på.

Nå leverer Kleiva og Rodriguez planter til et utvalg av hovedstadens spisesteder.

Vokser seg store

Ekteparet har vært på Bjølsen i noen måneder, men er allerede på leting etter nye lokaler. Bjølsen-kjelleren skal rives og nye leiligheter bygges på tomten. Et gammelt kloakk­anlegg under Akershus festning er et av de mest ­attraktive lokalene for å fortsette mikroproduk­sjonen.

– Ved å dyrke vertikalt i flere etasjer i slike omgivelser kan vi dyrke frem mellom fire og fem avlinger i måneden. Det er vanvittig effektivt, og gjør at vi kan levere jevnlig til mange, sier Kleiva.

En av verdens største plantefabrikker drives av selskapet Mirai i Sonys gamle lokaler i Miyagi-prefekturet i Japan. Der er produksjonen rundt 10.000 salathoder per dag. Mirais grunnlegger, Shigeharu Shimamura, uttalte i et intervju med National Geographic i 2014 at de i fremtiden vil utvide til et bredere utvalg produkter. Ikke bare grønnsaker, men også medisinske planter.

Ifølge ekteparet er mulighetene tilnærmet uendelige, men planter som vokser relativt lavt og hurtig, egner seg best. En tomatplante vil kreve ekstremt mye lys og ikke minst plass. Selv har ekteparet planer om å utvide utvalget av spiselige blomster.

– Vi vil dyrke frem typer som faktisk smaker godt, sier Kleiva, som i tillegg vil gjøre sushimenyen mer lokal med selvdyrket wasabirot.

– Den er vanvittig utilgjengelig her på kontinentet, konstaterer hun.

Under jorden er verden lik.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.