Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne

– Man lager ikke bedre mat av å være redd på kjøkkenet

Tekst
Før kokkekonkurranser terper Alexander Østli Berg og resten av laget på menyen i flere måneder. Hjemme liker han det enkelt. – Jeg er veldig glad i freshe asiatiske smaker, så noen ganger kjøper jeg med meg skikkelige gode råvarer hjem og gjør lite med dem. Foto: Fredrik Bjerknes

Før kokkekonkurranser terper Alexander Østli Berg og resten av laget på menyen i flere måneder. Hjemme liker han det enkelt. – Jeg er veldig glad i freshe asiatiske smaker, så noen ganger kjøper jeg med meg skikkelige gode råvarer hjem og gjør lite med dem. Foto: Fredrik Bjerknes

Alexander Østli Berg har ingen planer om å bli en brølende sjef når han leder Norge i kokke-OL og gjenåpner Grand Café til høsten.

– Du er påtroppende kjøkkensjef på Grand Café. Den som ble nedlagt, overtatt av Fursetgruppen og gjenåpner til høsten. Kan du røpe hva som vil møte gjestene?

– Det er så tidlig i prosessen, så det kan jeg dessverre ikke si noe om. Om en måneds tid vil det være mer klart.

Les også: Maaemo-eier overtar Grand Café

Fakta: Lederintervjuet

Hver uke intervjuer DN ledere i ulike bransjer. Les tidligere intervjuer her.

Sjefens CV

  • Navn: Alexander Østli Berg
  • Stilling: Kaptein på kokkelandslaget, påtroppende kjøkkensjef på Grand Cafe
  • Født: 1982
  • Familie: Ugift
  • Utdannelse: Kokk, lærling Annen Etage – Hotel Continental
  • Lederkarriere: Kjøkkensjef på Palace Grill 2010-13, kjøkkensjef på Oro 2013-2014, matfaglig rådgiver ved Kulinarisk Akademi 2014–2016

– Hva er godt lederskap på kjøkkenet?

– På et kjøkken skjer det uforutsette ting hele tiden. En viktig egenskap er å være balansert og takle stress. Jeg har jobbet med ledere som skriker, men man lager ikke bedre mat av å være redd på kjøkkenet. En god leder prøver å få det beste ut av alle, er positiv og evner å se alle personlighetene på kjøkkenet, både hun som tar mye plass og han som trenger et klapp på skuldra. Man skal være pedagogisk og autoritær samtidig. Men man pisker ikke, selv om man kan bli litt streng når det trengs.

– Din største tabbe på kjøkkenet?

– Da må jeg tilbake til læretiden i Annen Etage på Continental, da restauranten hadde en stjerne i Michelin-guiden. Den første dagen jeg var der, fikk jeg beskjed om å tømme pappen. Men i tillegg til å kaste pappen, klarte jeg også å få med meg ost til mangfoldig tusen kroner. Da ble det utrolig dårlig stemning. Soussjefen syntes synd på meg og ble med ned i søppelrommet for å se om vi kunne redde osten. Men da vi kom ned, stinket det noe gyselig fra søppelkvernen. Osten var tapt. Det var en tung start, men det gikk over.

– Har du alltid visst at du skulle bli kokk?

– Nei. Jeg lagde ikke utpreget mye mat på kjøkkenet som liten, for å si det slik. Men da jeg skulle søke videregående skole, tenkte jeg at det sto mellom å bli rockestjerne eller kokk. He he, det ble kokkelinjen, for jeg innså det var litt for optimistisk å satse på musikken. Da jeg kom i lære forsto jeg at kokkeyrket var perfekt for meg.

– I oktober er det kokke-OL. Hvordan øver dere?

– Da terper og finspisser vi menyen vår, slik at alle på laget skjønner hva som skal til for å stå øverst på pallen. Menyen er alt bestemt, så når vi møtes en gang i måneden, jobber vi knallhardt med detaljene fem dager i strekk. Jeg kan ikke røpe menyen nå, men det jeg kan si, er at råvarer fra Norge er i fokus. Og at det blir knallbra.

– Hvem spiser maten dere lager da?

– Vi har tidligere stått bortgjemt i øde treningslokaler. Det har vært kjipt, for det finnes ikke noe tristere enn å være kokk og ikke få folk til å spise maten man lager. Men nå kan folk komme til Mathallen og spise maten vi lager på samlingene. Det er fint å endelig komme frem i lyset og gjøre kokkelandslaget tilgjengelig for folk flest.

– Hva gjør kapteinen på kokkelandslaget?

– Jeg skal tilrettelegge det praktiske slik at kokkene presterer. Under konkurranse er den viktigste oppgaven å ha oversikten over hele laget. Vi er prisgitt at alle kokkene fungerer 100 prosent, for gjør en den minste feil, går det ut over alle. Da må jeg trå til og lappe sammen. Men jobben er også å holde øye med at folk har det bra og at de ikke blir for stresset. Vi må jo ha det gøy, selv om vi jobber hardt.

- Anbefalt fra DNtv:

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.