Julelysene har hengt oppe noen uker. Ute haster folk rundt med store poser fylt med årets julegaver. Det er to uker igjen til jul. I Klingenberggata står et dusin kokker og røyker. I Stortingsgata er det kø. En kø av dresskledde menn og damer med nybleket hår. På Theatercafeen er det tomt, klokken er 13.20, om ti minutter åpnes dørene, dagens andre lunsjrush skal losjeres inn i sine tilmålte båser.

Stablestoler og konferansebord

Kanskje vi burde ha kommet klokken to, kommenterte Pepper etter å ha stått 20 minutter i kø for bordet som var bestilt til klokken 13.30. Gjestene rundt oss var tydelig irriterte over ventetiden.

– Jeg har jo bestilt bord, hvorfor må jeg stå i kø da? spurte en kunde.

– Alle i køen har bestilt bord, parerte en av de ansatte.

En hovmester som heller ikke ønsker velkommen, men som har øynene plantet ned i dataskjermen, hjelper heller ikke på velkomsten. Etter å ha snirklet seg mellom provisoriske konferansebord og stablestoler, satt opp for å lette trykket med gjester som skal inn på den nærmest obligatoriske lunsjen på Oslos «storstue» Theatercaféen før jul får man til slutt et bord, som man må flytte på flere ganger under måltidet slik at andre gjester skal kunne komme forbi.

- Kanskje de har tatt seg vann over hodet i dag? undret Pepper.

Så mange gjester på en gang blir jo aldri bra. Men Theatercaféen har lagt opp til to bordsettinger til lunsj, klokken 11-13 og klokken 13.30-16. Da må de også kunne håndtere det.
 

Sinte servitører

Plutselig kommer en servitør til bordet, men sier ikke et ord. Etter noen sekunder med blikk-kontakt, skjønner vi at det er på tide å bestille. Siden man skal rekke å senke skuldrene og samtidig få et hint av førjulsstemning, bestemte Salt at en forrett med Kalix-løyrom kunne vært godt. Til hovedrett valgte Pepper ribbesmørbrød, mens Salt lot fristelsen falle for en Vitello Tonnato. Da spørsmålet om det lot seg gjøre å få tunfiskmajonesen ved siden av, sa en nå tydelig irritert servitør at retten var ferdigblandet, med en forklaring på hva retten består av og at det ikke lot seg gjøre. Salt ble overrumplet av den noe ampre tilbakemeldingen. Midt i drikkebestillingen forsvant servitøren inn på kjøkkenet.

- Ja, der forsvant julestemningen, sa Pepper.

Klassiker

Vel tilbake med vann og eplemost kom servitøren tilbake med en beklagelse og sa at de nok skulle klare å servere tunfiskmajonesen ved siden av. Men hun glemte vannglass, og skjenket ikke fra flaskene hun smelte i bordet. På spørsmålet om et glass Riesling, var hun raskt på pletten med et glass, uten å oppgi noe om glassets innhold.

Kalix-løyrom kom raskt, fordelt på to tallerkener, servert med hakket rødløk og lune toast. Perfekt, sukket Salt.

Vitello Tonnatoens kalvekjøtt var i det salteste laget, dekket med unødvendig mye ruccola og tørkede tomater, som ikke gir så mye annet enn farge til retten, men kjøkkenet klarte å servere tunfiskmajonesen ved siden av.
 

- Dette har de bra avanse på, kommenterte Pepper om ribbesmørbrødet, som bestod av to skiver med honningglasert ribbe, en bit syltet eple og rødkål toppet med vårløk og koriander på en skive dagsgammelt ferdig oppskjært brød. Retten er grei nok, men jeg glemmer den fort, sa Pepper.
 
Det hele ble avsluttet etter servitørens anbefaling med to stykker napoleonskake fra kakebuffeten servert sammen med sterkt farget julemarengs som smakte konditorfarge. Kakene var klassiske og høye, men de ble dessverre slått i hjel av en kanne kaffe som nok hadde stått siden første rush med lunsjgjester den dagen.

Reddet av garderoben

Salt og Pepper gikk slukøret ut av restauranten. Effektivt er det, men sjarmen er borte. Rekningen kom på 1330 kroner for tre retter, en flaske vann, en eplemost, et glass vin og to kaffe.

Theatercafeen er en institusjon, det burde være et topp sted å spise lunsj.

- Det virker som de lener seg tilbake og tenker at her er det stappfullt før jul uansett, sa Salt.
Theatercafeen bør ta sin posisjon på alvor og tenke mer kvalitet enn kvantitet. Det er ikke bra nok når det er de to svært sjarmerende garderobevaktene som står for dagens servicehøydepunkt.

Les mer om mat og vin på Smak.no

Meld deg på nyhetsbrev fra Smak.no her

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.