Klokken nærmet seg 12.00 og servitøren var i ferd med å tenne parafinlysene i det som må være et av Nord-Europas mest klassiske restaurantrom. Digre lysekroner, lakkert treverk og enorme malerier av et Oslo i en tid der mat handlet mer om overlevelse.

- Her får jeg faktisk lyst på alt, sa Pepper og lot øynene hvile lenge på de tre forrettene, tre smårettene og de tre hovedrettene i den komprimerte menykombinasjonen av tillokkende husmannskost og internasjonal komfortmat. Fra sild og lun leverpostei til fiskekaker og entrecôte med béarnaise.

- Dette er nok den mest fristende lunsjmenyen jeg har sett på evigheter, fortsatte Salt.

Servitøren virket å være alene på jobb mellom bordene, og ble satt på prøve da det store rommet raskt gikk fra nesten tomt til halvfullt. Det behersket hun med effektivitet og tempo. Mugger med kaldt vann og rykende varmt brød med pisket smør - deiset ned foran skjortekledde kontorister og voksne venninnegjenger. Slike viktige småting som gjør at man senker anspente skuldrene et hakk. Restaurant-gründer Nevzat Arikans restauranter har skjønt dette med å trykke på komfort-knappene.

PENT OG RENT

- Men de kunne kanskje ha kostet på seg og ha en til på jobb i salen, sa Salt og begynte å se på klokken - akkurat idet rettene kom samlet på bordet.

- Dette er jo bare vakkert, sa Pepper.

Vi hadde satt oss ved ett av de to vindusbordene som vender ut mot Grønlandsleiret. Formiddagslyset skar innover den blanke bordflaten og de store hvite porselenstallerkenene dandert med tidløs mat.

Vi delte en forrett med løyrom med klassisk tilbehør. Rømme, løk og potetpannekake. Det siste kunne vi gjerne hatt mer av. Ellers feilfritt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Dette gjør de ikke bedre i Danmark, fastslo Salt og tygde begeistret på en knasende rødspetteskorpe. Spettesmørbrødet kom enkelt presentert på dansk rugbrød med remulade og frisk sitron. Fisken var perfekt tilberedt med sprø skorpe og ferskt fiskekjøtt i midten. Nettopp slik klassikeren bør være. Bravo!

Les flere av Smaks lunsjanmeldelser her.

Hard Rock Café:Hit skal jeg uansett aldri tilbake
Hitchhiker:Variabel Haiketur
Egon:Langt fra helmax, Egon

Pepper hadde bestilt en mer sesongtonet rett med krydret og kjøttfull rådyrpølse som hovednummer. Med seg på laget hadde den rosenkål, tyttebær og soppsaus, samt kokte mandelpoteter. Klassisk, rent og særdeles vellykket. Som høstmiddagen det aldri ble noe av.

MÅLTID MER MERSMAK

- Hadde det ikke vært for at dette var så godt, så hadde jeg droppet desserten og dratt rett tilbake til jobb. Men nå vil jeg bare ha mer, ymtet Pepper og moste den siste poteten i soppsausen. Tiden var ikke like viktig lenger, og det skulle også drøye litt med den ellers så rause riskremen med mandarinsorbet og krokan - og en ostetallerken med tre gode, dog kjøleskapskalde ostebiter.

Etter en regning på rett over tusenlappen for fem retter, alkoholfritt hveteøl, mineralvann og to kopper kaffe. Gikk vi særdeles fornøyde tilbake til jobb.

En lunsj på Olympen inneholder noe så sjeldent som solid kjøkkenhåndverk servert i et makeløst lokale med et Oslo-historisk schwung uten sidestykke. Vi brukte litt over en time, men kunne selv ha sørget for å bruke langt mindre.

- Dette er jo det perfekte stedet for en lang førjulslunsj, sa Pepper.

Les alle Smaks vinsaker her: Vinguiden

Meld deg på nyhetsbrev fra Smak.no her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.