Flagg med rosa grisesnuter vaier i vinden utenfor. En jentegjeng nyter vårsolen og suppe på uteserveringen utenfor kjelleren på SAS-hotellet i Oslo. Rødrutete duker, blomster og store menytavler pynter opp inngangen til restauranten Den glade gris. Innenfor sto sparegriser og ølbøker side om side i vinduskarmen. Dette er ikke er et stramt og minimalistisk sted, hverken når det gjelder interiør eller meny.

– Det er koselig på en … maksimalistisk måte, men gjør seg nok hakket bedre på kveldstid, det får meg til å tenke på en ølstue i alpene, assosierte Salt.

En blid og effektiv servitør viste vei til bordet. Det var umulig ikke å la blikket henge litt ekstra bak bardisken, der lå de tett i tett – husets spesialitet – et tyvetalls svineknoker på rotisserie-grillen. For på menyen er det selvsagt svin, svin og svin. Og suppebuffet laget på gårsdagens overskuddsråvarer, samt lunsjklassikere som salater, rekesmørbrød, fish and chips og laks.

– Jeg har lyst på alt, sa Salt og bladde opp til drikkekartet som nesten skvulpet over av øl, for det meste norske produsenter inndelt etter geografi. En Spitsbergen Ipa fra Nord-Norge? Eller Humlehelvete fra Østlandet?

– Det er ikke mange steder i Norge som har så godt utvalg i øl, sa Salt og fortsatte:

– Men litt lite vin hvis dette var kveld.

Alt går i Grisen

Vi var sultne og gikk for en chèvresalat til forrett, samt svineknoke og nakke av svin, begge to huset spesialiteter. Selv om ølkartet var omfangsrikt og fristende, gikk vi for ingefærøl. I lokalet var det nesten like mange trillekofferter som gjester.

– Det er nok mange forretningsreisende fra hotellet her. Men ser ut som det sitter et par stamgjester her og, sa Salt.
Kjelleren huset i mange år Charly’s, men så flyttet puben Dirty Nelly og et chokolateri inn her, ifølge menyen. Uten unntak satt mannlige gjester ved trebordene, mens det ute i vårsolen satt en jentegjeng som hadde gått for suppebuffeten.

– Spis så mye suppe du orker for 119 kroner. Genialt for en kjapp lunsj, påpekte Salt og akkurat da ankom chevresalaten. En skive landbrød delt i to med lun chèvre over salat med pistasienøtter og honningvinagraitte.

– Bra vi delte denne, det hadde blitt for mye med én hver.

Det tok ikke lang tid før svinekjøttet kom på bordet. Svineknoken var som en boksehanske: Enorm, med hard og sprø svor. Under lokket ventet mykt og saftig svinekjøtt. Røde og rosa beter og polkabeter satte litt farge ved siden av potetmosen, og honningsasuen ga sødme.

– Gris er en velsignet råvare, sa Salt og satte gaffelen i svoren.

Svinenakken kom med samme grønnsaker, men hadde fått følge av en rødvinssaus.

– Dette er slowcooking, sa Salt og ble stille. Snart var det kun saus igjen.

Dessertene, en crème brûlée laget med staut, sjokolade med baconstrø og ostekake med kirsebærcompott føltes rett og slett for mektig. Ikke en time hadde gått og regningen kom på godt under tusenlappen.

– Det er rause porsjoner og mye mat for pengene, sa Salt på vei ut.

– Her skal jeg gå en annen gang jeg er skikkelig sulten.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.