I løpet av sommeren har allbruksstedet Youngs åpnet på hjørnet av Youngstorget, som en selvutnevnt ny «storstue» for Oslo østlige sentrum.
Og storstue er det blitt. Det mørke, huleaktige lokalet er nær på størrelse med en halv fotballbane, og har rikelig med plass til spisegjester og arbeidende frilansere. I kjelleren er det konsertlokale.
Velutrustet bar og lang liste med flaskeøl.
Blir det stille, kan man lese en av bøkene i bokveggen.
Med grønne fløyelssofaer mot vinduene, bordplass i all slags konfigurasjoner midt i, lamper med messingarmatur og en hel dekorvegg med gamle bøker, er lokalet en hardt prøvet krysning mellom generisk hipster-hangout og Espresso House.
– Men her har de i hvert fall ekte bøker på veggene, på Espresso House er det bare tapet, sa Salt.
Langt til service
Ingen møtte oss i døren; ingen la merke til at vi satte oss ved et bord der kaffekopper og vannglass var ennå ikke var ryddet vekk. Ingen la heller merke til at vi studerte menyen, men til stedets forsvar skal det sies at heller ikke vi la merke til at det sto «bestill i baren» på menyen der såkalt Detroit pizza spiller hovedrollen. Detroit-pizza er inspirert av siciliansk pizza, og kjennetegnene er at den er rektangulær, tykk og sprø i bunnen takket være generøs omgang med fett. I tillegg byr lunsjmenyen på to til tre forskjellige sandwicher og tre salater.
Etter bestilling i baren, kom maten ganske raskt på bordet.
Flyplass-smak
– Det lukter flyplass, sa Salt og tok en bit av pizzaen. Finocchiona, en hvit pizza med fennikel og fennikelsalami sendte tankene til den fettete, salte lukten av pizza-disker i travle flyplasskorridorer.
Detroit-pizza er firkantet, tykkbunnet og fet.
– Det smaker sånn også. Flyplass med en håndverkstwist.
Bunnen var fet og sprø nederst, fet og seig av uhorvelige mengder ost øverst, og smaken skilte seg ikke nevneverdig fra hverken Peppe's eller flyplasspizza til tross for fennikelsalami fra Ask gård og grillet fennikel på toppen. Det var godt, men tungt, og selv om kaloriene var stablet i høyden, er 240 kroner for en passe god pizza en drøy pris.
– Det er sånn mat jeg har lyst på dagen derpå, ikke en hverdag sa Pepper, som hadde bestilt porchetta-sandwich. Her var også hovedinntrykket fett, til tross for sprø svor i ribebitene. Pestoen var like generisk som pizzalukten, og sandwichen var nær umulig å spise uten at den ramlet helt fra hverandre.
Sandwich med porchetta og syltede grønnsaker.
Men fett nok var det altså. Hver vår rett og flaske mineralvann kom på rett over 500 kroner. Vi droppet kaffe og var inn og ut på 45 minutter. Fyllesyke frilansere med behov for kontorplass vil ha stor glede av en lunsj på Youngs, men noen stor opplevelse på andre plan er det ikke. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
Youngs er et flerbrukssted.