Hva er egentlig Salt, reisverket som har bredt seg utover Langkaia og Oslos nye havnepromenade?

Det startet som et slags kunstprosjekt, da en pyramidehjell – en trekantet fiskehesje for tørrfiskfremstilling – ble flyttet fra Sandhornøya utenfor Bodø, via Bergen, til Oslo og vestsiden av Bjørvika i 2017. Så kom badstuene og kaldtvannskulpene, kulturscenen og utekinoen, beduinteltet med vannpiper og markedet for håndverkskunst.

Men sommerstid er Salt også et lunsjsted, med åtte matvognkonsepter og to isboder spredt rundt Naustet, en hjemmekoselig kafé og bar bygd på drivved, med nynorskbibliotek og sauna for mindre selskap. Salt er med andre ord ganske mange ting på én gang, så mye at det kan være litt overveldende. Det var i alle fall det for to unge menn i lyseblå skjorter, som på årets hittil varmeste dag sto foran Salt og Pepper i matvognkø.

– Det er mye godt her, sa den ene.

– Ja, det er mye godt, sa den andre.

Tenkepause.

– Jeg kjører en pizza, jeg.

Ny tenkepause.

– Jeg kjører en pizza, jeg og.

Fra vaffel til lompe

Hvis man vil kjøre noe annet, men bare har en rask lunsj på å orientere seg, forenkles valgmulighetene av at de ulike konseptene fremgår ganske klart av navnene på matvognene. Show Me Mussels serverer blåskjell, enten som moules frites eller med italiensk flatbrød. Bare Bao serverer bare bao, dampkokte asiatiske brødverk med fyll. Mens norrønt titulerte Ask & Loke har menyen og navnet som går mest i ett med omgivelsene: Tradisjonell (om ikke direkte norrøn) husmannskost, gjenoppfunnet som gatemat. Pepper bestilte først grillet tørrfisk med røkt bacon og ramsløk, men vognen hadde gått tom for tørrfisk fra leverandøren, forklarte servitøren, som i stedet anbefalte deres reinsdyrkebab i rull, som var «enda mer populær».

Kebaben består av tyttebær, grillet reinsdyrskav og økologisk isbergsalat, krydret med kullsort purreaske og pakket inn i en Ola-lompe fra Gjerdrum. Det kan høres ut som en gimmick, med en faretruende tynn rull. Men lompa leverte varene, og det gjorde innholdet også: Retten var så lett og sommerlig som en kebab nesten kan bli.

Salt, på sin side, bestilte en ikke fullt så radikal kylling i vaffel fra nabovognen til Hitchhiker. Kombinasjonen er blitt noe av en signaturrett, både i streetfood-menyen til Hitchhiker og på Oslos hvileløse matvogn-scene.

– Jeg forbinder denne veldig med å være på musikkfestival. Jeg føler nesten jeg er på festival nå, sa Salt.

Salt syntes imidlertid chilimajonesen ble vel dominerende, og tok seg i å savne kålen som var garnityr i første møtet med denne retten.

– Den gjorde den mye friskere, sånn jeg husker det, sa Salt.

– Men det var kanskje heller at kylling i vaffel føltes mer nytt og friskt den gangen.

Frodig og fettete

Pepper, som hadde plass til mer etter reinsdyrkebaben, tok en ny runde blant bodene og kom tilbake med en rotfruktsalat og en skål hummus fra Frodig, en matvogn med Midtøsten-tema. Salaten var det den ga seg ut for – full av rotfrukter, hverken mer eller mindre. Mens hummusen, som kom med smultstekte brødsmuler som snacks, var deilig fettete, og en perfekt avslutning på måltidet, rent bortsett fra at man etter hvert fikk et visst behov for å vaske den av seg.

Men det er da også det beste med en sommerlunsj på Salt: Føler du deg innsmurt i hummus og smult, er det bare å hoppe i Oslofjorden etterpå.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.