– Vil dere ha et vindusbord? spurte servitøren. Det hørtes ut som om hun ga oss noe ekstra, og det var fint å sitte i lyset med blomstrende kirsebærtrær i synsfeltet istedenfor inne i den labyrintiske glamouren lengre innover i det store lokalet.

I virkeligheten var det naturligvis en strategi for å samle de få lunsjgjestene i samme avdeling.

Nodee Barcode er et litt rart sted å spise mens det er lyst ute, så rigget er det for kveld og dunkel belysning. Men restauranten åpner allerede klokken 11, og har en nesten like rikholdig meny til lunsj som til middag. Her er det så mye å velge mellom at det er fristende å gå på autopilot og la restauranten velge for deg gjennom de oppsatte menyene. Plettfrie servitører var på pletten til enhver tid, de tilbød vann, menyer og forslag til serveringsrekkefølge.

Nodee Barcode er Norges eget svar på storkjeden Hakkasan. Her er gull, glitter, trøffel nok for Kong Salomo – til en pris som er høy, men ikke helt uoppnåelig for Jørgen Hattemaker.

Mange valgmuligheter

Vi valgte minste motstands vei og tok en «Opera lunsjmeny», med fire slag dim sum, to hovedretter og dessert.

– Må vi ikke teste ramensuppen også? spurte Pepper.

Måltidet åpnet med fritert dim sum, så rett fra frityrgryten at vi fryktet brannsår. Her hadde ingenting ligget lunkent på vent, men var sprøtt, varmt og spicy dyppet i den skarpe chilisausen som omkranset maten. Opplevelsen var mer en følelse av varmt, sprøtt, fett og sterkt enn av råvaresmaker. Men frityr er alltid godt – akkurat som dampete, klebrige dumplings servert i bambuskurv alltid slår an.

Likevel, det var ramensuppen vi virkelig falt for. I en enorm bolle lå nøster av bleke nudler og raust med fargerikt tilbehør, fiskepudding farget som vannmelonreddik, saftig svineribbe korallrøde reker og skarp grønn broccoli. Servitøren øste rituelt misokraft over maten før vi fikk forsyne oss av det som må være en av Oslos beste ramensupper, med en mild, rik smak og nudler akkurat i krysningspunktet mellom tyggefaste og slurpemyke.

Fargerik mat

Hovedrettene – kylling «gong bao» med chili og cashewnøtter samt «pang pang» biff i bønnesaus – var mer klassiske kinamatretter. Men der takeawayversjonen gjerne er blass og dvask, er Nodees frisk og fargesprakende. Ikke spesielt spennende, men både innbydende og velsmakende.

Opera-lunsjen ble avsluttet med Nodees «Piña Colada», kokossorbet med ananassaus og tapiokaperler i et martiniglass av messing.

– Det er så deilig med kalde ting servert i metall, det holder seg så kjølig, sa Salt om den friske og søte avslutningen.

Drøye 1100 kroner for mat, mineralvann og kaffe er mer enn gjennomsnittslunsjen koster, men for det spiste vi et godt fireretters måltid.

Opplevelsen klokket inn på halvannen time, så en full lunsj på Nodee Barcode er ikke stedet for kjappe lunsjpauser. Men 90 minutter her er en ferie fra hverdagen – eller et strålende sted å ha en lengre møtelunsj.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.