En gang var Statholderens mat- og vinkjeller mesterkokk Bent Stiansens kones domene. Her serverte hun danske smørrebrødklassikere med tannsmør om formiddagen året gjennom. Nå er de buede kjellerhvelvene kun åpent til lunsj i noen korte førjulsuker for dem som er om seg nok til å bestille bord.

Lite har endret seg her siden Salt og Pepper med ujevne mellomrom spiste lunsj her. Hvitkalkede kjellerhvelv, rustikke klinkerfliser og lyse, men tunge gardiner i samme mønster som billigvoksduken i Salts eget hjem.

Vi fikk raskt menyer og drikke. I tillegg til klassiske smørbrød – både kalde og varme – byr Statholderens popup-lunsj på «spesialiteter» som Stjerneskudd og Julesandwich, for ikke å snakke om «jule luksusplatte» med et utvalg av smørbrødtoppinger til å konstruere sitt eget smørrebrødbord.

– Det blir veldig mye mat, sa Pepper om muligheten for det siste, og vi valgte isteden hvert vårt smørrebrød som kom nokså raskt til bordet.

And og rødspette

Julesmørbrødet var både høyt og sjenerøst. Kjøkkenet hadde ikke spart på hverken rødkål eller store skiver perfekt rosastekt andebryst da de bygget det med en tynn skive rugbrød som base. Madeirasaus til å øse over, kom i en egen liten skål på siden, og Salt var veldig fornøyd.

Peppers «Stjerneskudd» sto mer til måtelig. Det sto ikke på generøsiteten, her var både fritert rødspette, dampet steinbit og rundhåndet med reker.

– Men steinbiten er nesten rå, og rekene er nok ikke håndpillede, jeg synes de har smak av laken, sa Pepper.

Et aldrende publikum begynte å fylle lokalet mens vi spiste, men det var fortsatt godt med ledige bord.

– Og vi kom ikke til en spesielt tidlig lunsj, påpekte Pepper.

Dansk juledessert

Servicen var så som så, hverken spesielt imponerende eller plagsomt fraværende, og det gikk raskt nok til at vi kunne vurdere dessert. Vi landet på «ris à la mande», danskenes mandelispedde svar på riskrem, med en nydelig krydret kirsebærsaus til. Risen kunne vært hakket mykere, men det var godt nok til å revurdere egne juledesserttradisjoner. Vi avsluttet med en kaffe før vi betalte regningen, som kom på rett under 1000 kroner for mineralvann, en øl og to kaffe i tillegg til hvert vårt smørbrød og en dessert på deling.

Statholderens mat- og vinkjeller er et bra supplement til resten av byens fullbookede tradisjonsjulelunsjer. Hverken mat, service eller stemning er imidlertid helt bra nok til å rope helt hurra for hva vi fikk for pengene – men hvilke tilsvarende lunsjer kan man si dét om?

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.