Brasserie France er en klassiker for shoppere i Oslos shoppingstrøk rundt Egertorget, men også en stayer som har vært tidløs i over 30 år, da forgjengeren D’Artagnan hadde Michelin-stjerne. Tilsynelatende er lite forandret siden den gang, slik det skal være på et klassisk brasserie. En helt vanlig ukedag var det summende liv i leiren, med businessfolk med øl i baren, venninner på tur som diskuterte hvem mennene i «Exit» kunne være, om det ikke var deres egne menn («antagelig en yngre generasjon», puh!) og eldre par som nøt høstdagen med en bedre lunsj.

Utvalget på Brasserie France er også klassisk, med vekt på franske salater, løksuppe, men også en to- eller treretters lunsj. Rettene ligger fra 140 til 225 kroner. Noe som slett ikke er verst for dugelig håndverk fra svært profesjonelle kokker.

Vi valgte å gå for det solide, med en lunsj-treretter til 470 kroner per person.

Nam lam

Landpaté med løkkompott, løkkrem, syltet løk, syltet aromasopp og gresskar var strålende velsmakende, passe grov og fin balanse mellom den rustikke terrinen og de syrlige grønnsakene.

På bordet ved siden av hadde de fulgt vårt lederskap og bestilt et glass champagne for å file av kanten inn mot helgen.

Pannestekt skatevinge var perfekt behandlet, kom med trøffeltang – som minnet mest om en tapenade – grønnkål og en syrlig, fin smørsaus med urteolje. Litt potetpuré, et par småpoteter og litt vakker garnityr, og vips så minnet det om en hovedrett på kveldsmenyen.

– Dette er det jeg kaller en solid lunsj, sa Pepper.

Til fisken kom et glass chardonnay fra Auxerre, fra en kompetent og vennlig servitør. Peppers lammelår var også en solid porsjon, perfekt rosa og mør, med røstipotet og ratatouille og en saus med solid aroma av rosmarin. En knall høstkombinasjon, selv for fruene med lammeull i handleposene.

Servitøren kom trekkende med en solid bordeaux som ville matche kjøttet perfekt, og Pepper skjønte at det av og til var en fordel å ligge i forkant på jobben.

Skål, det er tirsdag

Det er balsam for sjelen å ta en avstikker til Frankrike om høsten, og selv om dette bare var den lokale versjonen, så hjelper litt institusjonell godhet på høstfølelsen.

Gode vannbakkels med vaniljeis, litt makroner og småbakst utgjorde dessertene. Det siste viste seg å være et assortert utvalg av småkaker og makroner, uten at noen dessertvogn noen gang svingte i vår retning.

Det å gå for en full treretter til lunsj, er å koste på seg litt luksus, men noen ganger er det også helt riktig. Vi gjorde et unntak fra regelen og unte oss kontinentale vinvaner denne dagen, som brakte regningen til drøyt 1600 kroner, men ligger man unna vinkartet klemmer man seg lett ned mot tusenlappen selv med tre retter for to.

Lunsj på Brasserie France kan med god margin karakteriseres som en Oslo-klassiker med fransk aroma.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.