Hansken har i et par årtier vært et populært sted for businesslunsj. Spaserturen er kort fra byens finere hoteller, stemningen internasjonal. Brasseriet er dessuten bortskjemt med et av byens beste solforhold, plassert ved Christiania Torg.

De senere år har imidlertid stedet vært noe preget av slitasje, derfor var overraskelsen stor da Salt og Pepper kom inn i et snasent nytt lokale. Her hadde visst Akershusgruppen pusset opp på nyåret. Restauranten minnet nå nesten om et lyxig kvalitetssted i London vest, men takmaleriet av Michelangelos fingre var beholdt og sendte tankene til et glemt Oslo. Ved de hvite dukene satt tilkneppede menn i dress og smattet på engelsk om tall, mens et japansk, velkledd par fotograferte sine tallerkener.

Hansken er diskré og tradisjonell i stilen. Lykksalig nok blottet for det mer skjorteoppkneppede sexypreget som ledsager en del av finansfolkets kaloriinntak. Brauting gjør seg ikke her.

Raust

Lunsjmenyen var ledsaget av et utvalg av kveldens à la carte. Salt og Pepper var sultne, bestemte seg for først å dele en tartar av norsk okse. Da den kom på bordet, var den oppdelt i to separate porsjoner, rikelig må det sies. Ved siden av kjøttet kom velprøvd stuk: eggeplomme, kapers, pepperrot og cornichons. Klassisk, meget solid, ikke oversaltet som mange andre, mer sinnrike versjoner av denne menyfarsotten der ute.

Den meget proffe og hjelpsomme servitøren anbefalte en californisk chardonnay fra Santa Barbara til Salts «dagens lunsj», villkveite. Pepper fikk en nebbiolo fra Massolino til sin oksehalesandwich. Begge flaskene ble brakt til bordet for inspeksjon. Rause glass!

Super sandwich

To store fileter kveite kom med en smørpreget potetpuré, hasselnøtter og rosenkål. Det satt som et skudd. En flott komposisjon, som akkurat​ ikke ble for feit i møtet med den bløte chardonnayen.

– Det er bare å tekste hjem middagskanselleringen, sa Salt.

Peppers sandwich med stekt steinsopp, oksehale og revet comté var utsøkt fra første bit, smakte deilig av salt, søtt og umami. Det tykkskårne surdeigsbrødet stekt i olivenolje, og lasset av fyll, var imidlertid en prøvelse å spise pent.

– Dette er egentlig digg og eksklusiv comfort food, mente Pepper.

Best som lunsj

Inne var det en kjølig ro, en følelse av ferie, utflukt i egen by, en pause fra alt det osloske der ute: lav vårsol, kaldt trekk som ødelegger matens temperatur, sigarettlukt, veiarbeid, 31-bussen som dundret forbi i den sikkert snart bilfrie rundkjøringen utenfor.

Det var en av disse varme vårdagene, så Salt og Pepper bestemte seg likevel for å ta dessert og espresso utendørs blant venninner med barnevognen ruggende i den ene hånden, champagneglasset i den andre.

To herligsyrlige knepp av sorbet-is med sitroner fra Amalfi sendte tankene til sommerferie og Limoncello, ga optimisme til en stappmett mageregion.

Ute la en ung bygningsarbeider i topplue ølgrunnlaget for å tilte utpå kveldinga. Det var i det hele tatt mye å kikke på. Det kan tenkes stedets klassiske stil fremstår hakket kjedeligere til middag, at brasseriet rett og slett kler dagslys og merkantile lunsjforbindelser.

Regningen la seg på 1300 kroner for tre retter. Hansken kan ikke beskyldes for å drive avantgardisme, men er et trygt, solid valg for formuende hovedstadskontorer, turister og privilegert solslikking.

* (Vilkår)